Avtalen henger i en tynn tråd etter at USA nektet å godkjenne den fordi kravene til reduserte utslipp av skadelige drivhusgasser vil ha negative konsekvenser for amerikansk økonomi.USAs president George W. Bush har dermed holdt sitt løfte til den amerikanske oljeindustrien om ikke å ratifisere den internasjonale avtalen. Statsminister Tony Blair, president Jacques Chirac og forbundskansler Gerhard Schrøder har varslet at de vil møte sin amerikanske kollega uten silkehanskene som la et svøp over presidentens jomfrutur til Europa tidligere i år, når statslederne møtes under helgens G8-møte i Genova. Den amerikanske presidenten vil møte skarpe innsigelser mot sin arrogante holdning til jordens kollektive miljøproblemer. Men så langt tyder alt på at Bush' lojalitet ligger hos dem som finansierte størstedelen av hans valgkamp, den mektige oljeindustrien.Faren for at også andre klimaverstinger vil følge USA er stor. Her kan Norge komme til å spille en betydelig rolle. I denne sammenhengen tilhører Norge den såkalte Paraplygruppen. En gruppe land som verken hører hjemme i EU eller blant de fattige landene, og som omfatter blant annet USA, Canada, Japan og Russland. Alle er enten motstandere eller svært lunkne til Kyoto-avtalen, og miljøvernminister Siri Bjerke har en betydelig argumentasjonsjobb overfor sine lite miljøorienterte kolleger foran helgens klimakonferanse i Bonn. Så langt har 30 land ratifisert Kyoto-avtalen. Minst 55 land, som til sammen står bak 55 prosent av utslippene, må underskrive avtalen for at den skal tre i kraft.Dersom Bush, med sin nærmest fundamentalistiske avvisning av all vitenskapelig klimaforskning, klarer å torpedere miljøavtalen, er det særdeles viktig at resten av verden likevel følger opp dens intensjoner. Dette gjelder også Norge. Så langt legger regjeringen til grunn for den nasjonale klimapolitikken at Kyoto-protokollen trer i kraft.Norge bør være er sitt globale ansvar bevisst og redusere CO2-utslippene, uansett helgens utfall. I dette perspektivet fremstår Kina som et foregangsland. De har maktet å redusere karbonutslippet betydelig, selv med en sterk økonomisk vekst de siste årene.FN la nylig fram en alarmerende rapport som fastslår at klimaendringene kommer raskere enn tidligere antatt. Ekspertene regner med at temperaturen vil stige med 5,6 grader i løpet av de neste hundre årene. Verst vil dette gå ut over de fattigste landene, som ikke har ressurser til å møte endringene som temperaturstigningen vil kreve.Da gjelder det å vise hjertelag også utover bistandsbudsjettet.