I fem måneder har Konkurransetilsynet arbeidet med å stable på bena en troverdig alternativ kjøper av det konkurstruede Braathens etter at SAS inngikk en kjøpsavtale med Braathens, i den hensikt å bevare konkurransen på det norske innenlandsmarkedet. Og ting tyder på at man før 11. september hadde potensielle kjøpere i markedet. Men fem uker etter terrorangrepet er det ikke økonomisk klima for dristige oppkjøp av flyselskaper.Derfor hadde Konkurransetilsynet intet annet å gjøre enn å godkjenne SAS' oppkjøp av Braathens, selv om det strider mot alle de økonomiske og markedsmessige skadevirkninger tilsynet er satt til å overvåke. Konkurransetilsynet manglet lovhjemmel for å gripe inn, slik situasjonen utviklet seg, når alternativet til SAS var konkurs for Braathens.Vi kan protestere for all verden, slik bl.a. næringsminister Victor D. Norman har gjort i skrift og tale, men spørsmålet er hva som var alternativet. En Braathens-konkurs ville neppe ha tjent norske forbrukere bedre enn det oppkjøp som nå skjer.Det markedsmonopol som Konkurransetilsynet har som oppgave å forhindre, blir dermed en realitet i Norge. For forbrukerne vil fravær av konkurranse i norsk luftfart føre til høyere flypriser. De som hevder noe annet, og det gjør SAS og Braathens representanter, taler mot all økonomisk teori og all samfunnsøkonomisk erfaring. Flymonopolet til SAS i Norge etablerer ikke et nytt monopolistisk markedssystem som avviker fra markedslovene i resten av verden. Det er forbrukerne som vil kjenne SAS-monopolet på pungen.En del av de politikere som sitter på sidelinjen i dag og akker og ojer seg over det nye luftmonopolet i Norge, bør imidlertid ta lærdom av det som har skjedd. Rett nok har Braathens langt på vei selv skyld i det økonomiske uføret det har kommet opp i gjennom en overdristig satsing de siste årene på flyruter det ikke har vært markedsmessig grunnlag for. Men det er et faktum at de tyngende flyavgifter har rammet Braathens relativt sterkere enn SAS, som har kunnet utligne kostnadene innenfor et større konsern. Skal man i fremtiden ha håp om å gjenopprette konkurransen innen norsk luftfart, bør politikerne ta lærdom av Braathens skjebne og av hvordan myndighetenes rammebetingelser kan påvirke konkurransesituasjonen.