Ved dette grepet låste man i første omgang 2003-budsjettet for regjeringen Bondevik som dermed mistet økonomisk handlingsrom for sitt budsjettforslag. Reformen var beregnet å koste fire milliarder kroner over en fireårsperiode. Altså et betydelig økonomisk løft for ethvert statsbudsjett.Det manglet ikke både på advarsler og skepsis. Fra barnefamilier ble det gitt uttrykk for at forslaget var for godt til å være sant, og fra barnehageledere ble det uttrykt tvil om realismen i barnehagepartienes tempoplan. Og i går fikk tvilerne og skeptikerne rett. Da ble norske velgere og barnefamilier konfrontert med et nytt løftebrudd — denne gang fra de fire opposisjonspartiene på Stortinget. Partiene går fra løftet om å innføre maksimalpris fra august neste år. Reformen er utsatt til 2004.Det skal en viss porsjon kynisme til for å selge et løftebrudd som en seier for velgerne og i dette tilfellet småbarnsforeldrene. Men det var nettopp det SVs Øystein Djupedal prøvde på gjennom mediene i går kveld når han fikk seg til å si at «dette er en gledens dag for alle foreldre med barn i barnehage». At det er mulig for SV-politikeren å fremstille et løftebrudd som vil koste småbarnsforeldre med barn i barnehager flere tusen kroner i ekstrautgifter til neste år i forhold til hva den samme politikeren hadde forespeilet dem i juni, som en gledelig begivenhet, sier det meste om den rådende politiske moralen blant løftebryterne.Alle var tilsynelatende ikke like bekvemme med barnehagepartienes snuoperasjon som Øystein Djupedal. Arbeiderpartiets nestleder, Hill-Marta Solberg, var åpenbart utilpass da hun måtte forklare løftebruddet for åpen TV-skjerm i går kveld. Arbeiderpartiet har alltid bestrebet seg på fremstå som et ansvarlig parti, også i opposisjon. Når det nå viser seg at et økonomisk overbudsforslag som Arbeiderpartiet stilte seg bak og som ble lansert med brask og bram for fem måneder siden, ikke lar seg realisere som lovet og blir trukket i november, er det et alvorlig prestisjenederlag for partiet. For de tre andre partiene er dette overbudet nærmest som en pølse i slaktetiden å regne.Og begrunnelsen som blir gitt for utsettelsen - at tiden var for knapp og at barnehageeierne ikke ønsker at finansieringen blir endret midt i året - er argumenter som ble fremført med tyngde fra barnehageeierne allerede i juni. Det bekrefter at reformen var altfor dårlig planlagt. Det som skal sukre den bitre pillen er nye lovnader om at reformen skal innføres fra 1. januar 2004. Men i budsjettsammenheng er dette ganske uforpliktende. Da er vi inne i et nytt budsjettår og et nytt budsjett som skal forhandles fram og vedtas i desember 2003. Ingen vet hvordan norsk økonomi fortoner seg da.