Korrupsjon i Norge?

Det er åpenbart behov for økt oppmerksomhet rundt korrupsjonsfenomenet, også i Norge. Ingen bør bli overrasket over de funn Eva Joly kommer frem til, når arbeidet med å avdekke korrupsjon og annet snusk i Norge kommer i gang for alvor. Å påstå at tidligere helseminister Tore Tønnes økonomiske mellomværende med Kjell Inge Røkke har noe med korrupsjon å gjøre, er det ikke dekning for. Men avsløringene gir all grunn til å sette spørsmålstegn ved kulturen i norsk næringsliv. I denne saken har media avdekket en tilslørt vennekultur der triksing og miksing for å avhjelpe hverandre i delikate situasjoner på kanten av loven åpenbart har vært alminnelig akseptert. Slik kan det selvsagt ikke være.Samrøren mellom Tore Tønne, Kjell Inge Røkke og hans advokatfirmaet BA-HR, og deres felles bestrebelser for å holde delvis lysskye operasjoner unna offentligheten, har avdekket et skrikende behov for økt åpenhet i den makt-tunge gråsonen rundt politikk, juss og næringsliv.Det skyldes ofte på at «Norge er et lite land» når tette bindinger og uheldige vennetjenester fra tid til annen når mediene. Miljøene der maktmennesker ferdes er ikke større enn at de fra tid til annen støter på hverandre. Derfor pleier finanstopper, næringslivsledere, advokater, politikere, redaktører og andre i maktposisjoner i mange tilfeller hyppig kontakt. Dette er det i og for seg ikke noe galt med. Det ville være både kunstig og uheldig dersom samfunnstoppene ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. At det eksisterer nettverk med mye makt i det norske samfunn, er bare å akseptere. Men tilfeller der det foregår vennetjenester som gir uheldige koblinger og derfor forsøkes unndras offentligheten, er ikke akseptabelt.Tønne-saken har i så måte bidratt til å åpne øynene våre for uheldige konsekvenser av de tette båndene. Den har fått advokatstanden til å vurdere hvor heldig det er for et selskap å gjøre seg avhengig av én klient, om denne er aldri så stor. Saken har trolig fått våre politikere til å tenke seg om to ganger før de tar en hvilken som helst topplønnet jobb i det private næringsliv. Kanskje innfører Stortinget karanteneregler, slik det praktiseres i en rekke land. Og ikke minst, den negative oppmerksomheten som Kjell Inge Røkke opplever rundt Aker Kværner etter at han ga et privat lån til nestlederen i Kværner-styret, vil kunne få bedriftseiere til å skille sterkere mellom selskapets og private interesser. Tønne-saken er spesiell og pikant fordi hovedpersonen nylig satt som statsråd i en norsk regjering. Hadde det ikke vært for dette, ville forholdene neppe nådd offentlighetens lys. Men det er ingen grunn til å tro at denne saken er enestående.