Det er enkelt å karakterisere det inntrufne som en arbeidsulykke, men det alvorlige er at denne ulykken kommer til å anrette stor skade for byggebransjen landet rundt.For hva tror man vil skje med investorer som lurer på om de skal ta på seg rollen som byggherrer? De kommer til å vente på at denne avgiften igjen skal forsvinne. Virkningen blir at aktiviteten i byggebransjen dels faller som et spett i sjøen, dels vris over på områder hvor den blir tvunget til å ta på seg prosjekter med dårligere lønnsomhet. Slikt er dårlig konjunkturpolitikk, dårlig sysselsettingspolitikk og dårlig strukturpolitikk. Det må tydeligvis både regjeringspartiets Erik Dalheim og KrFs Jon Lilletun ha innsett siden ingen av dem er glad for løsningen. Da har vi et godt forslag: Dropp det hele nå. All erfaring tilsier at politiske virkemidler av denne typen ikke fungerer i forhold til hensikten. Vi har hatt høykonjunktur lenge nå, og da er det viktig å lande økonomien både totalt og sektorvis så mykt som mulig. Den foreslåtte konjunkturavgiften vil i stedet gi bråstopp for byggebransjen. Det er problematisk med underkapasitet i en bransje, men det er enda mer problematisk med overkapasitet, konkurser og arbeidsløshet.Dersom vi i tillegg skulle få en konjunkturutflating neste år, vil vi oppleve det selsomme at et politisk tiltak som skulle dempe et oppsving, i stedet gir ekstra fart til et allerede påbegynt konjunkturfall. Det er i så fall ikke første gang et konjunkturpolitisk tiltak har en slik motsatt virkning av den tilsiktede. Det er dessverre nesten normalt at slikt skjer. Det burde også dagens stortingsrepresentanter være opplyst nok til å vite noe om. Mange av dem var politisk aktive på det glade 80-tallet da denne typen erfaringer ble gjort i fleng. Derfor holder det ikke at Erik Dalheim og Jon Lilletun sier at de ikke liker det de er i ferd med å anbefale. De bør være seg sitt ansvar så bevisst at de sier stopp. Det finnes et betinget rom for å få dumhet unnskyldt, men ikke for å handle mot bedre vitende. Rentestigningen de siste månedene kombinert med innsikt fra vår nære økonomiske historie burde være dokumentasjon nok for regjeringen og dens budsjettpartnere om at den er i ferd med å gå skoene av seg.Riktignok er det en samlet pakke som er fremforhandlet i Stortinget, men det er ikke det samme som at hele pakken skal mølles gjennom vedtakskverna. Det må være rom for å rette opp åpenbare blundere. Det er manglende respekt for politikergjerningen og for Stortingets selvstendige rolle i budsjettbehandlingen hvis konjunkturavgiften trumfes gjennom, mens stortingsflertallet holder seg for nesen. La oss slippe å oppleve det .