Den Norske Turistforening ønsker ikke å forby all snøskuterkjøring. I dag er det lov med nødvendig nyttekjøring med snøskuter, og det bør det fortsatt være. Dette kan handle om redningsarbeid, preparering av skiløyper, framkomstmiddel for funksjonshemmede, kjøring i næringsvirksomhet, transport av varer til turistforeningens hytter og kvisting av løypene i fjellet m.m.
Det er i spørsmålet om å tillate ren fornøyelseskjøring at DNT mener hensynet til natur og friluftsliv må veie tyngst. Derfor sier DNT sier nei til dette. Vi synes det er rart at regjeringen ikke tar nødvendig hensyn til natur og friluftsliv når de etter vår mening ikke vet nok om hvilke konsekvenser ren fornøyelseskjøring vil få. Det advares fra de fremste fagmiljøene på området om at følgene av skutertrafikk i stort omfang kan bli svært omfattende, blant annet for sårbar natur og friluftsliv.
Vi tar til motmæle for en part som ikke kan forsvare seg selv, nemlig naturen.
Vi forventer at regjeringen lytter til erfarne fjellfolk og tenker seg om en ekstra gang før de legger fram en sak for Stortinget. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder konsekvensene av å åpne for fornøyelseskjøring. Vil regjeringen trumfe gjennom et lovforslag uten at alle hensyn virkelig blir vurdert skikkelig først? Vi tar til motmæle for en part som ikke kan forsvare seg selv, nemlig naturen. Og vi snakker på vegne av de mange menneskene i landet som ikke ønsker mer støy i naturen. Tre av fire nordmenn er imot å gjøre det lettere å få tillatelse til å kjøre snøskuter i naturen, og andelen er økende. Dette viser en undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for Miljødirektoratet i år.
Mange naturområder i Norge er vernet og vil av den grunn gå klar av en eventuell lovendring som regjeringen legger opp til nå. Vi har store områder vernet areal i fjellet på Sørlandet. Andre områder som ikke er vernet vil være utsatt for støy og forstyrrelser dersom lovforslaget går gjennom. Nærområdene vil også bli utsatt og lokal forvaltning får en oppgave å tildele områder og tider på døgnet til fornøyelseskjøringen. Noe som også kan skape splid i lokalsamfunnet.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) beskriver lovforslaget som et paradigmeskifte i norsk utmarksforvaltning, og mener det kan få store konsekvenser. Lovforslaget vil utvilsomt føre til økt motorisert ferdsel i utmark, og norske fjell vil også miste sin spesielle markedsposisjon som et storslagent og støyfritt reisemål, skriver de i sin høringsuttalelse. De peker på at det mangler kunnskap om forslagets økologiske, sosiale og økonomiske ringvirkninger og effekter — både på kort og lang sikt.
Miljødirektoratet, som er Klima- og miljødepartementets nærmeste faglige rådgiver og iverksetter av miljøpolitiske vedtak, advarer også mot konsekvensene av å tillate fornøyelseskjøring med snøskuter. I sin høringsuttalelse skriver de at økt snøskuterkjøring vil gi negative konsekvenser for friluftslivet og muligheten til å oppleve stillhet og ro i naturen. Økt motorisert ferdsel kan ifølge direktoratet også gi negative effekter på naturmangfold.
Muligheten til å oppleve stille og uberørt natur er en nasjonal fellesverdi, som ikke nødvendigvis blir ivaretatt av summen av hver enkelt kommunes avgjørelser.
Miljødirektoratet peker videre på at tidligere forsøk viste at det totale omfanget av kjøring i utmark økte med etablering av løyper. Det fjernet ikke ulovlig kjøring, slik regjeringspartiene ofte hevder at det vil. Direktoratet viser også til Sverige, der det er en økende trend med frikjøring, også i områder der kjøring utenfor led er forbudt. Ifølge Miljødirektoratet tilsier dette at store utmarksområder kan bli påvirket av omleggingen.
Erfaringen fra Sverige, der fornøyelseskjøring med snøskuter i dag er tillatt, er nettopp at snøskuterkjøringen er kraftig økende og påvirker stadig større naturområder. Sammen med økte konflikter med øvrig friluftsliv har det ført til at Naturvårdsverket (tilsvarer Miljødirektoratet i Norge) nå har foreslått at de bør vurdere å stramme inn det svenske regelverket.
DNT mener det er et nasjonalt ansvar å bevare store sammenhengende naturområder for friluftsliv, også på tvers av kommune— og fylkesgrenser. Muligheten til å oppleve stille og uberørt natur er en nasjonal fellesverdi, som ikke nødvendigvis blir ivaretatt av summen av hver enkelt kommunes avgjørelser. Dette handler derfor ikke om hvorvidt «vettet er jevnt fordelt», slik regjeringen liker å formulere seg, men på hvilket nivå vi best kan ivareta denne nasjonale fellesverdien.
Det er dessuten en stor utfordring for mange kommuner at de verken har ressurser eller fagkompetanse til å gjøre en tilstrekkelig analyse av konsekvensene for naturmiljøet og friluftslivet. Forskning fra NINA viser at friluftslivet ofte blir den tapende part i slike lokale planprosesser. DNT mener derfor det må settes mye mer forpliktende nasjonale rammer som sikrer hensynet til natur og friluftsliv enn det regjeringen legger opp til.