Først det første er språket på nivå med dårlige russeaviser. Selv om innholdet er bedre, er den skisserte løsninga banal. Av en eller annen merkelig grunn hyler også denne lederen etter statlige tiltak for å få bukt med arbeidsløsheten i oljeindustrien.
Les også lederen :
Alles kamp mot alle
Det fins knapt noen annen industri som er mer kapitalistisk enn den oljerelaterte, her er det alles kamp mot alle og bare vinnerne står igjen som de store heltene. Sånn har det alltid vært. Det har blant annet ført til at bransjen har brukt penger som fulle sjømenn; ansatt et høyt antall medarbeidere til ei skyhøy lønn og ofte med uklare stillingsinstrukser.
Kapitalismen tillater bare at de aller beste og rikeste overlever.
Vi har lest om firmaer som har satt i gang omstillinger, sagt opp hundrevis av ansatte og gitt dem kvalmt fordelaktige sluttpakker, men som midt under omstillinga fant ut at det var feil avdeling de omstilte og måtte re-ansette de par hundre medarbeidere — til enda høyere lønn. Andre ganger har avdelinger innen bransjen konkurrert om den samme ansatte - og overbydd hverandre. Slik kan vi holde fram med å vise hvor usunn bransjen var blitt. At det da til slutt rakna, var vel helt naturlig. Kapitalismen tillater bare at de aller beste og rikeste overlever.
Krypende til Mamma Stat
Det at kommersielle bransjer som lever og ånder for kapitalismen, kommer krypende til Mamma Stat med en gang det butter imot, er et uttrykk for at de heller ikke i nedgangstider vil ta ansvar. De tenker kun på seg selv og sitt overskudd, og forutsetter at andre skal betale dem ut av ei krise skapt av deres egen udugelighet.
De tenker kun på seg selv og sitt overskudd, og forutsetter at andre skal betale dem ut av ei krise skapt av deres egen udugelighet.
I dag opplever vi kraftige omstillinger i næringslivet, og vi vil framover se bransje etter bransje forsvinne; oljerelatert industri, eiendomsmeglere, kjøreskoler, detaljhandlere, medier og så videre. Noen vil tjene i bøtter og spann på dette, andre vil fortapte måtte legge inn årene. Det er det som kalles framskritt. Det er det som er kapitalismens innerste vesen - taperne må ut. Du trenger ikke like det, men du lever i det.
Selvsagt kan vi drøfte om dette er fornuftig, om kapitalismen virkelige er noe å hige etter å bevare ...