Deltid må bli heltid

Med dette veldige lappeteppet av turnuser, stillingsbrøker, avspaseringsdager og prosentandeler — er det opplagt at det går utover kvaliteten på offentlige tjenester.

Hvor mange forskjellige sykepleiere og hjelpepleiere må eldre og syke forholde seg til i løpet av en liten uke? Hvor mange helt nye ansikter når helgen kommer og turnusen ikke har gått opp? Hvor lett er det å få tak i rette vedkommende i kommunen på telefon? Den du har snakket med før og som skal holde i saken din? Klarer de å følge deg opp? Klarer de å ha oversikt når den ene går hjem etter lunsj, den andre jobber til tre og de fleste avspaserer fredag? Og er det god økonomi eller effektiv sparing i dette konglomeratet av arbeidstider og ordninger?

Vi har skrevet kommentarer i årevis om hvor dårlig løsning deltid er for kvinnene selv. Hvor avhengige de gjør seg av sin manns økonomi, deltidsarbeid kan i sannhet bli en felle. Denne litt løsere tilknytningen til arbeidslivet gjør det vanskeligere for dem å ta ansvar etter hvert, bli sjefer eller ledere og gjøre karriere. Det kan også gjøre dem mindre attraktiv som arbeidskraft i andre sektorer. Og hvis deltidsarbeidende kvinner etter hvert vil jobbe fullt kan det blir vanskelig for bransjen er så gjennominfisert av brøker.

Vi har også påpekt at det i fremtiden ikke vil være bærekraftig for velferden vår at så mange ikke jobber fullt. For mange er avhengig av tjenester fra velferdssamfunnet, i stedet for å bidra inn til velferdssamfunnet. Det kommer en eldrebølge, flyktninger banker på vår dør, det er utfordringer som vil presse vår velferd, antagelig redusere den. Mye vil koste mer. Og det er bare arbeid som betaler.

Deltidsarbeidet er i-landsproblemer. Vi er rike og har det godt og har råd til å jobbe akkurat så mye som er komfortabelt. Vi behøver ikke skaffe smør og salt til grøten, men kan bevilge oss en «shoppedag» som det står i reportasjen. Det er et kulturproblem, eller en sak om holdninger. Skal vi gjøre det som er best for meg og min familie, eller det som er best for samfunnet?

Før vi raljerer over kvinnene som gjør disse valgene er det viktig å huske på nettopp dette - at det er kvinneyrker. Å være sykepleier er et slitsomt yrke med harde turnuser. Lav status og lavt lønnet. «Det offentlige» var den naturlige sektoren kvinner søkte seg til da begynte på snuse på yrkeslivet igjen på 60- og 70-tallet. Det kunne tilpasses et mykere liv med fortsatt tilstedeværelse hjemme i en tid da barnehager ikke var selvsagt.

Men nå er det på tide å rydde opp. Vi vil ha full likestilling. Og vi vil ha fulltidsfokus fra de ansatte i offentlige tjenester.