Eva Myklebust

«Binge-watching» er et engelsk ord som har kommet inn i det norske språket. Du vet når du setter deg i sofaen og ser en hel serie i strekk? Det er binge-watching. Og vi elsker det!Jeg husker den første serien jeg så i ett strekk. Året var vel 2003 og venninnegjengen hadde akkurat fått «The O.C» på DVD. Vi samlet oss, og så gjerne hele, eller nesten hele sesongen på en kveld. Men det ble med en sesong, for når den var ferdigsett, så måtte noen på Platekompaniet for å kjøpe en ny DVD-boks.

Netflix og HBO

Så kom strømmetjenestene. Netflixog HBO. Og alle tv-kanalene som også tilbyr strømming av sitt innhold. Våre tv-vaner ble da totalt forandret. Nå kan vi ikke bare se én sesong i ett strekk, men flere, og gjerne serie etter serie om vi vil. Vi har en uendelig tilgang til en annen verden når vi trenger en pause fra vår egen. Hva er det ved disse seriene som gjør at vi blir sittende i time etter time?

For det første, så er det noen gamle triks i boka som gjør at vi ser videre. Serier som avsluttes med en «cliffhanger» et er et velkjent triks. I «gamle dager» gjorde det at vi vendte tilbake til kanalen uke etter uke. Nå begynner neste episode av seg selv på skjermen. Vi får aldri noen naturlig avslutning. Heller ingen irriterende reklamepauser.

Vi får aldri noen naturlig avslutning. Heller ingen irriterende reklamepauser.

Spesielt lett er det når episodene er korte. Ta «Modern Family» for eksempel. Episodene varer rundt 20 minutter. Dette er en enkeltstående sit-com episoder uten cliffhangere. Det er familiehumor, der alle kan kjenne seg igjen i karakterene, og ler både av og med denne snodige familien i hverdagslige situasjoner. Og vi blir hekta på den gode stemningen. Episode etter episode. Sesong etter sesong.

«Modern Family» er også et godt eksempel på at det har blitt lagt mer penger og prestisje i å produsere god tv. Sofia Vergara(Gloria) er faktisk verdens høyst lønnede tv-skuespiller, med en årslønn på 37 millioner dollar. I tilegg til å tiltrekke seg kjente skuespillere, tiltrekkes også de beste manusforfatterne. Det merkes. Hvem ble vel ikke hekta på «House of Cards» eller «Orange is the New Black på Netflix? Og «Game of Thrones» og «True Detective» på HBO?

Game of Thrones

Nylig ble Emmy-prisen utdelt i USA. Prisen deles ut for å markere det beste som har gått på tv i løpet av det siste året. Og i år ble omsider «Game of Thrones» belønnet med den gjeveste prisen, årets beste dramaserie. Det er vel fortjent. For hvem har vel ikke en mening om «Game of Thrones»?

Det er spenning, intriger, politikk, sex og fantasi....

Serien har alt. Det er spenning, intriger, politikk, sex og fantasi, og ikke minst en vanvittig kul scenografi. Det er et godt utgangspunkt. Men kanskje det viktigste serien har klart, er å engasjere seerne i karakterene på en helt eksepsjonell måte. (Og her kommer det en spoiler fra sesong tre).

For etter at serieskaperne har drept omtrent alle karakterene du liker, fikk den onde kong Joffrey bre seg om med grusomheter i sesong etter sesong. Jubelen var stor da noen endelig tok knekken på ham. Det er til og med egne youtube-klipp som har samlet reaksjonene (les jubelen) fra folk når de ser Joffrey dø. Hvilken annen tv-serie klarer å engasjere seerne på denne måten?

Denne høsten er det «Narcos» som er Netflix sin store satsing. Denne serien engasjerer også seerne i karakterene, men på en annen måte. Serien er basert på den sanne historien om Pablo Escobar som smuglet store mengder kokain fra Colombia til USA på 80-tallet. Og USA satte selvfølgelig narkotikapolitiet på saken.

Hylles av anmelderne

«Narcos» hylles allerede av anmelderne, og serien slukes i de norske hjem. Den er nervepirrende fortalt vekselvis av Escobar selv, og politimannen Steve Murphy. Det hele krydres med nyhetsklipp fra de faktiske hendelsene. Når du i tillegg vet at sannheten var uendelig mye mer grusom enn det som skildres på lerretet, ja da blir man hektet.

Vi gleder oss alle til et gjensyn med karakterene vi har blitt så godt kjent med, og fått en slik sympati for.

De nye sesongene av «Broen» og «Downton Abbey» er også i gang. Vi benker oss foran eller NRK så snart en ny episode legges ut. Eller vi velger å spare opp noen episoder slik at vi kan se flere i samme rennet på vår foretrukne strømmetjeneste. Vi gleder oss alle til et gjensyn med karakterene vi har blitt så godt kjent med, og fått en slik sympati for.

I kantina spør kollegaen din om du har fått med deg sesongåpningen.

— Nei, ingen spoilere. Jeg har ikke fått begynt på serien ennå, kommer det til svar.

— OK, da kan vi jo snakke om at vi gleder oss til ny sesong av «Game of Thrones» da. Hva skjeeer med den sesongfinalen?!

— Ingen spoilere! Jeg har ikke kommet til sesong fem ennå!

Slik diskuteres det nok i mange norske kantiner.

Fredagskrimmen på Nrk

For noen år siden hadde vi flere felles referanserammer da fredagskrimen på NRK var en samfunnsinstitusjon vi alle kunne samles om. Hele kjernefamilien samlet foran samme tv. Hele vennegjengen foran samme program i hvert sitt hjem. Alle hadde en mening om fredagskrimen. Om den var god eller dårlig. Og hvem er egentlig morderen? Det var den store diskusjonen.

Den referanserammen er i ferd med å forsvinne. Men er egentlig det så farlig?

Nå ser folk sin serie i sitt eget tempo. Noen ser hele sesonger i ett så snart den er tilgjengelig på Netflix. Noen må se ferdig en annen serie, før de kan begynne på sesongens nyheter. Også er det noen som har litt selvkontroll, som ikke MÅ se alt på en gang, og som klarer å porsjonere episodene utover tv-høsten. (Forstå det den som kan).

Det positive med dette er selvfølgelig valgfriheten. Vi kan se hva vi vil, når vi vil. Kantinediskusjonen har sklidd bort fra spekulasjoner om hvem morderen er i fredagskrimen, til å bli en evigvarende diskusjon om hvilke serier det er verdt å se på. For det er nok av godbiter der ute.