De glemmer å stikke fingeren i jorda og lytte til de som rammes mest av slik populisme. Vi bor i et samfunn der nærhet og trygghet er viktige byggesteiner. Skal vi fortsette å bevare disse verdiene framover, må vi være tydelige på at vi ønsker dette — også i det politiske rom.

Mange elever vil sikkert klare seg godt på en stor skole, men hva med de som ikke klarer det? Vi opplever en stor økning i videregående skole av elever som har en del tyngre bagasje enn andre. Hvis de elevene skal inn i så store skoler, hvilke konsekvenser skal det da få for deres hverdag?

Opplæringsloven ligger til grunn for det psykososiale miljøet som elever og lærere skal arbeide i. Her går det fram at den enkelte eleven skal få oppleve trygghet og sosial tilhørighet:

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trykkleik og sosialt tilhør. (Oppl.l § 9a-3,1.ledd) .

Hva så med de elevene som har behov for mindre og kjente omgivelser, nærhet og trygge voksne rundt seg? Hva med de som trenger særlige tilrettelegginger innenfor trygge rammer i nærmiljøet? Skal vi bare overse de? Skal populisme og sentraliseringsidealet overkjøre de mange flotte menneskene som ikke passer inn i enkelte lokalpolitikeres snevre A4-form? Skal de få tildelt en egen avdeling på skolen der de skal stues vekk?

Hver av de fire skolene har plass til 300-400 elever. Vi har mye forskning som viser at skoler på denne størrelsen er ideelle læringsarenaer på videregående nivå. Lærerne blir bedre kjent med hverandre, med elevene og deres evner, elevene presterer bedre fordi det som forventes av de er realistisk i forhold til de muligheter den enkelte har. Videre kommer det fram at lærernes fagmiljø er stort nok og mulighetene for kompetanseutvikling er solid. Resultatene de siste årene viser dessuten at Lister VGS, som er organisert slik i dag, har svært gode resultater med mange studiesteder, sammenlignet med landsgjennomsnittet. For meg høres det ut som om lokalpolitikerne fullstendig og arrogant overser de mange behovene og mulighetene som allerede eksisterer i den faktiske skolehverdagen for elevene.

Jeg har store problemer med å forstå argumentasjonen til lokalpolitikerne som kjemper så sterkt for å få på plass disse metroskolene. Fylkesutvalgets innstilling er etter min mening en svært god løsning, særlig for de elevene som har tyngre bagasje enn andre. Det er også en god løsning for oss som ønsker et tillitsfullt og personlig forhold til elevene våre. Det er på en slik arena vi kan hjelpe de å finne sine mange gode evner og egenskaper, og utvikle disse på en sunn måte, i trygge og nære omgivelser.

Og hva skjer med lokalmiljøene som våre lokalpolitikere nærmest legger ned? Kvinesdal er et godt eksempel. Forsvinner skolen der, går arbeidsplasser tapt, kanskje ikke direkte på skolen, men som en effekt av ringvirkningene skolen skaper. Man risikerer fraflytting av de unge og kunnskapstapping, eller såkalt «brain drain» er ikke til å unngå. Hva skjer da med rekrutteringen til ungdomsmiljøene, arbeidslivet og kulturen i den vakre «Dalen som kviner»?

Jeg har fortsatt tro på demokratiet og på mange av våre lokale politikere. De har kanskje bare ikke tenkt på hvordan alle elever i Lister Videregående Skole skal ivaretas og integreres på en omsorgsfull måte.