Kjære Martin Kolberg. Jeg begynner min henvendelse med å unnskylde om noen formuleringer blir litt fomlete, men det skyldes at jeg er en enkel mann av folket. Apropos fomlete, det er i anledning prosessen omkring den fremtidige sykehusstrukturen jeg henvender meg til deg som leder av kontroll— og konstitusjonskomiteen.

Innbygger i kongeriket

Jeg skriver denne henvendelsen kun i egenskap av å være innbygger i kongeriket, engasjert sådan, men uten ytterligere verv enn far og ektemann, skatteyter og borger.

Jeg leser og har forståelse for at du er en travel mann, da du nå kaller inn helseministeren inn til en berettiget høring i anledning hans utidige styringssignaler i sykehusstriden i Møre og Romsdal. Likevel drister jeg meg til å invitere deg og de øvrige medlemmene i kontroll— og konstitusjonskomiteen til Flekkefjord til en slags forhåndskonferanse om helseministerens styringssignaler, vrangforestillinger, halvsannheter og spill for galleriet i striden om vårt eget lokalsykehus.Argumentene, om det er rekrutteringsproblemer, pasientgrunnlag eller økonomi bærer preg av arroganse som savner sidestykke og er uten sammenligning innen folkeskikken. At verdens rikeste land som investerer i handlegater og regnskog verden over ikke har annen alternativ fødestue til sine kvinner enn brøytekanten på E 39 høres forunderlig ut.

Høringsrunde

Min tanke er at en slik forhåndskonferanse vil være et godt grunnlag for en kommende høringsrunde om vårt lokalsykehus og prosessene rundt Utviklingsplan 2030. Det synes ikke som om Høie har særlig stigning i læringskurven, men snarere er drevet frem i blinde av maktsyke og endringsiver.Det oppleves som fortærende å se hele lokalsamfunnet presses opp mot veggen av byråkrater og blåruss med en fiks idé om å endre hele sykehusstrukturen på en slik måte at motorveien blir fødestue og ambulansen blir likbil, i en prosess så råtten at ikke engang prosjektleder Per W. Torgersen klarer å la være å dra på smilebåndene når sykehusdirektør Jan Roger Olsen beskriver den som åpen og ryddig. Bråket som oppstår av prosessen er en pris direktøren er villig til å betale, sier han. Men den prisen er det er lokalsamfunnene som må betale i form av flere dødsfall, lenger og mer smertefulle transporter, og fødsler i veikanten når motorveien er ufremkommelig. Dette har selvfølgelig byråkratene regnet på og funnet ut er en akseptabel pris. Direktør Olsen benytter enhver anledning til å berømme prosessen og sin egen fortreffelighet. Han legger all prestisje i å styre prosessen dit han vil. Det hele stinker faenskap i en slik grad at det nok passer best i en hummerteine.

Demokratiske spilleregler

Nå lot jeg forbannelsen over å bli overkjørt helt utenfor de normale, demokratiske spilleregler ta overhånd. Jeg beklager det og håper at du likevel vil vurdere å komme på forhåndskonferansen som jeg nevnte

ovenfor. For som leder i kontroll— og konstitusjonskomiteen må det være ytterst spennende å observere maktmisbruk, instruering og råttent spill med selvsyn, i skyttergraven, ved fronten. For her blir vi overrent av en fiende som ikke bryr seg om konvensjoner, kvinner og barn, eller den velferd samfunnet gjennom generasjoner har bygget. Her er velferdsstaten under angrep og knuses under byråkratenes larveføtter.

Jeg sier det til slutt med rene ord, hjelp oss, vi forblør. Angrepet av en ondskap med kalkulatorhjerter av is.

På forhånd takk.