Disse virker da også til å gjøre deltakerne, spesielt de aktive, mer bevisste og mer skeptiske og kritiske til det som skjer.
Mai 1968
Vi fikk et studentopprør i Frankrike på universitetene i mai 1968. Undervisningsformen og undervisningsmetodene hadde stivnet i noe gammeldags og autoritært som rett og slett å lese en bok sammen med studentene. Dette reagerte selvfølgelig studentene på, og de aksjonerte derfor med demonstrasjoner i gatene fordi de ikke fant seg i å studere hvis forelesningene var dårlige og unødvendige. Det må kreativitet og innovasjon også inn i undervisningen. Og man må tenke på hvilken måte av alle tenkelige som når best hjem hos det publikummet som man til enhver tid har. Det gjelder å treffe tilhørerne på kornet, og alltid er det noen fag med noen budskap som skal fram.
De som kan lese vil reagere hvis foreleseren leser opp fra boka. Man bør finne en bedre og mer presis stil i stedet. Kristin Clemet kunne mer enn foreleserne på NHH og droppet dem! I stedet var hun av og til på lesesalen, og så festet hun ellers med måte sammen med studentene.
Studentene må høres
Studentopprøret fant sted da de Gaulle var president i Frankrike. Det var åpenbart ikke nok og ikke riktig å bare fristille universitetene fra alt mulig annet i samfunnslivet, men man trengte debatt, gode dialoger og en undervisning med et kresent repertoar på forelesning. Studentene må høres, og tas med på råd. Hvis ikke de får det som de vil, slutter de. Og et universitet uten studenter vil jo da kun bestå av ansatte og forskning. Og det ønsker vi neppe!