Så ble det slått fast fra vitenskapelig hold, det vi har antatt, men hittil ikke hatt belegg for: Kjønnsrollene slår ut på uføretrygdning, slik det også gjør på sykefraværet. Ingen har kunnet forklare hvorfor kvinner står for hele økningen i sykefraværet i Norge de siste 30 årene, som ligger 40 prosent over menns. Det fins ikke forskning på området. Og til nå har det heller ikke vært forklaring på hvorfor kvinner både på Sørlandet og i resten av landet uføretrygdes oftere enn menn.

Men nå henger sosiologiprofessor Morten Blekesaune på UiA bjella på katten. Nå viser det seg altså at kvinner med tradisjonelle kjønnsroller ikke bare har en litt større tilbøyelighet til å bli uføretrygdet, men at den er tre ganger så stor som andre kvinners. Det er ikke mindre enn oppsiktsvekkende. Det viser at måten folk tenker på får betydning ikke bare for dem selv, men også for fellesskapet.

Menns kjønnsroller slår ut motsatt. Den tradisjonelle mannsrollen knytter identiteten til forsørgelse og arbeidsplikt, så menn står gjerne på til de stuper.I debatten om sykefravær og uføretrygding snakkes det ofte om dette som naturgitte, faste størrelser upåvirket av menneskenes valg. Men slik er det ikke.

I fjor viste professor Mari Rege hvordan trygd smitter. Der det er vanlig med trygd, vil flere i nabolaget og vennekretsen ty til trygd som løsning på sine utfordringer. Agderforskning har påpekt det samme når det gjelder unge uføre på Sørlandet, der en tredel av de uføre ungdommene har vokst opp i hjem med løs tilknytning til arbeidslivet og hvor det ikke stilles krav til dem.

Det er ingen enkel vei ut av dette.

Men jo mer et samfunn forherliger yrkespassivitet og fremelsker deltidsarbeid, jo mer legger det til rette for at innbyggerne skal utvikle en holdning til arbeid som en byrde, en uting og en virksomhet en kan klare seg godt uten.

Det Blekesaune har vist, er at folks tanker og kjønnsroller altså ikke bare er en privatsak, men at de kan koste samfunnet dyrt i form av tapt arbeidskraft og store utbetalinger.