20 av de kvinnelige representantene i Kristiansand bystyre møttes onsdag for å diskutere sin rolle i politikken. Og meldingen fra det historiske møtet er krystallklar. Menns markeringsbehov er et problem. De tar ordet i tide og utide, og gjentar ofte ting som er sagt før. I debatter i bystyret skal det ha skjedd at menn har hatt ordet 87 prosent av tiden.

At nesten alle kvinnene i bystyret sluttet opp om onsdagens møte, er tegn på at de støtter opp om hverandre. På den måten bidrar de også til å gjøre til skamme myten om at kvinne er kvinne verst. Samtidig peker de på reelle problemer som det er like mye menns ansvar som kvinners å gjøre noe med.

Likestillingsloven ble vedtatt i 1978. Siden den gang har mye skjedd, også i politikken. For 30 år siden var bare 15 prosent av stortingsrepresentantene kvinner. De siste årene har prosentandelen ligget mellom 35 og 40. I 1986 utnevnte Gro Harlem Brundtland en regjering med rekordmange kvinner. Etter det har ingen norsk regjering hatt mindre enn 40 prosent kvinner.

Men selv om kvinnedeltakelsen i politikken har gått merkbart opp, er kvinnene fremdeles i mindretall på alle politiske arenaer. Mannsdominansen er ekstra stor når det gjelder toppvervene. Fremdeles skjer for mye på menns premisser, noe også uttalelsene fra bystyrets kvinner bekrefter. Det kan være noe av forklaringen på at det er vanskelig å få kvinner til å engasjere seg i politisk arbeid.

Utdanningsnivået til kvinner har økt kraftig de siste 30-40 årene. Fra å være akterutseilt, har kvinner tatt igjen mennene, og gått forbi når det kommer til andelen som tar høyere utdanning. Vi vet at økt utdannelse også bidrar til økt interesse for å engasjere seg politisk. Spørsmålet blir da om den kulturen som rår i politikken tillater en likeverdig deltakelse for kvinner.

Mette Gundersen (Ap) leder et utvalg som skal komme med tiltak for å få flere kvinner inn i politikken. Det er en viktig oppgave, for en representativ kjønnssammensetning øker sjansene for at begge kjønns interesser og behov blir del av den politiske dagsorden. Og kvinner må få muligheten til å nå fram, uten at de blir som menn. Økt likestilling betyr ikke nødvendigvis likhet når det kommer til hvilke saker kvinner og menn er opptatt av, eller hvordan de utfører sine politiske oppgaver. Noe uttalelsene fra kvinnene i dagens bystyre understreker.