Det fremgår av en fersk rapport. Kommunerevisjonen har avdekket graverende brudd på både tjenestegarantien og forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid og fristen for å svare dem som søker om institusjonsplass eller hjemmehjelp.

Vilkårlighet, uforutsigbarhet, forskjellsbehandling og nonchalant saksbehandling er noen stikkord som beskriver forholdene i omsorgstjenesten. De som rammes er de aller svakeste gruppene. Mennesker som har vanskeligheter med å ta til motmæle og som verken har krefter eller ressurser til å føre en langvarig kamp mot det kommunale byråkratiet.

I november 2002 la kommunerevisjonen fram en lignende rapport. Den var like rystende lesning som den rapporten som er offentliggjort nå. For to år siden ble det påvist 149 kritikkverdige forhold ved saksbehandlingen innen omsorgstjenesten. Blant annet ble det avdekket at det for noen hadde tatt tre år å få svar på søknad om hjelp.

Etter den forrige skandalerapporten skrev helse— og sosialdirektør Lars Dahlen den 22. november 2002 i vår avis at han forventet at etableringen av EBT ville avhjelpe de fleste formelle manglene ved saksbehandlingen. Den såkalte Enhet for Behovsvurdering og Tjenestetildeling ble opprettet 1. mars 2002. Vurdering av behov og utmåling av tjenester ble sentralisert, og hensikten var å unngå forskjellsbehandling mellom bydelene og få en ryddig saksbehandling. Revisjonens siste rapport er en knusende dom over EBT.

Kristiansand kommune kan selvsagt ikke være bekjent av forhold som i realiteten er et overgrep mot kommunens omsorgstrengende. Men vi registrerer at helse- og sosialdirektøren ikke tolker rapporten som et tegn på at sentraliseringen av saksbehandlingen var en tabbe. Han tror behandlingen tok lenger tid og var mindre grundig tidligere. Dette er ansvarsfraskrivelse. Direktøren burde i stedet ha tatt et oppgjør med den sjuskete forvaltningskulturen som igjen er avdekket.

At forskjellsbehandling, vilkårlighet og uakseptabel lang saksbehandlingstid har preget omsorgssektoren, er den politiske ledelsen kjent med. Kommunerevisjonens rapport etterlater derfor også et inntrykk av en kritikkverdig unnfallenhet fra politikernes side. Nå forventer vi at de folkevalgte, som er ansvarlige for omsorgstilbudet i Kristiansand, tar affære. Her trengs det en skikkelig opprydning, ikke bare organisatorisk, men også når det gjelder holdninger og forvaltningskultur.