Dette er ifølge VG i strid med intensjonene bak bevilgningen, og det er «langt på vei en skandale at man ikke har maktet å organisere hjelpeapparatet og pengestøtten på en bedre måte», skriver avisen, som mener dette ødelegger givergleden.

Det er da vi må be VG og generalsekretær Raymond Johansen i Flyktningehjelpen, som avisen referer til, om å orientere seg om forutsetningene for hjelpen, og hva som faktisk skjer.

De pengene det refereres til her er ikke innsamlede midler, men Stortingets bevilgning, hvorav 125 millioner kroner er avsatt til et flergiverfond for Aceh. 600 millioner kroner av Stortingets bevilgning er allerede brukt på akutt nødhjelp i tsunamiområdene.

Det kan virke som VG og Raymond Johansen mener at gjenoppbyggingen av Aceh ville vært kommet langt hvis Norge allerede hadde brukt opp alle pengene som ble bevilget av Stortinget. Dette er selvsagt ikke riktig.

I stortingsproposisjonen som omhandler Stortingets ekstrabevilgning forutsettes det at den norske innsatsen skal samordnes med andre giverland i samarbeid med organisasjoner som Verdensbanken. Verdensbankens flergiverfond skal bidra til finansieringen av de største og viktigste prosjektene. Fordelen for Indonesia er at de lokale og nasjonale myndigheter slipper å forholde seg til en lang rekke enkeltgivere. Det fører også til mindre byråkrati for det enkelte giverland.

Det er indonesiske myndigheter som skal godkjenne gjenoppbyggingsprosjektene i Aceh. Og det har tatt tid å bygge opp en lokal kompetanse og å få avklart eiendomsrettighetene i Aceh-provinsen. Det nyopprettede ministeriet som godkjenner prosjekter i Aceh begynte ikke sitt arbeid før i mai i år.

Raymond Johansen vet derfor godt at det er sendrektighet fra indonesiske myndigheter som har forsinket gjenoppbyggingsarbeidet, og ikke Verdensbankens byråkrati. Flyktningehjelpen har på samme måte som Verdensbanken ventet på at indonesiske myndigheter skal godkjenne deres prosjekter.

Røde Kors samlet inn klart mest penger av hjelpeorganisasjonene i Norge — drøye 450 millioner kroner. Et halvt år etter tsunamien hadde organisasjonen brukt 95 millioner av de innsamlede midlene. Generalsekretær Jonas Gahr Støre uttalte i juni at gjenoppbyggingen kom til å ta tid, og at Norges Røde Kors har et 5-10 årsperspektiv på hjelpen. Gahr Støre uttalte også at det hjelper ikke ofrene om man kaster pengene inn de første månedene, og at riktig bruk er viktigere enn hurtig bruk.

Det er å håpe at det er Jonas Gahr Støres langsiktige tenkning og ikke Raymond Johansens kortsiktighet som er representativ for de norske bistandsorganisasjonenes hjelpearbeid i tiden fremover. Eller mener Raymond Johansen at pengene står på feil konto?