Skal «brukermedvirkning» være noe mer enn et honnørord innenfor helsevesenet, er slike tilbakemeldinger et nødvendig tiltak. Da gjenstår det mest krevende: Å ta resultatene alvorlig og forbedre seg på de områdene hvor tilbakemeldingene og evalueringene fra pasientene er dårlige.Ikke uventet er det de små lokalsykehusene som kommer best ut av evalueringen, ikke bare for Sørlandet Sykehus, men også når det gjelder sykehusene i de øvrige fylkene. Det er her sykehusbyråkratiet er minst og kontakten mellom pasient og helsepersonalet er tettest. Unntaket er Rikshospitalet, som scorer høyt på alle de kriteriene som har vært målt. Det forteller oss at det ikke trenger å være noen naturgitt sammenheng mellom størrelse og positive pasientopplevelser.Derfor bør Sørlandet Sykehus HF, som totalt sett plasseres på gjennomsnittet i regionen, finne fram til Rikshospitalets suksesskriterier. Det er en fjær i hatten for Mandal Sykehus at det får den beste tilbakemeldingen av alle sykehusene i regionen. Samtidig bør det være en vekker for ledelse og ansatte ved Sørlandet Sykehus Kristiansand at det scorer dårligst av sykehusene på Sørlandet på alle kriterier, så nær som ett. Men rapporten understreker at det dreier seg om små forskjeller, slik at en dårlig rangering trenger ikke gjenspeile de reelle forskjellene. Det er Sykehuset Buskerud HF og Sykehuset Vestfold HF som kommer dårligst ut i sammenligningene.Det er klager på korridorovernattinger, uforutsett venting, savnet av en fast gruppe pleiere å forholde seg til og legens dårlige tid til pasientene, som går igjen som de hyppigst nevnte klageområdene.Mye av dette har med organisering å gjøre hvor potensialet for forbedring burde være betydelig.I et system med fritt sykehusvalg, slik vi har i Norge, vil denne type informasjon være nyttig som brukerveiledning for fremtidige pasienter. Derfor bør slike pasientundersøkelser settes i system og gjennomføres regelmessig som en del av den «brukerdeklarasjon» sykehusene utstyrer seg med.Og som brukere av sykehustjenestene har vi også krav på å få informasjon om feilbehandlingsprosenten ved de ulike sykehus. Slike data foreligger i dag, men er vanskelig tilgjengelig for ikke-innvidde. Vi utfordrer derfor helsemyndighetene til å utvikle lett tilgjengelige informasjonssystemer hvor både data fra pasientundersøkelser, feilbehandlingsprosenter og ventetid er samlet.