Elever og lærere forteller at det har vært en svært vanskelig høst ved skolen. Så ille at politiet er blitt tilkalt. En kvinnelig lærer uttaler at problemene har tiltatt voldsomt denne høsten. Det toppet seg onsdag da to lærere ble overfalt og en av dem drapstruet. Det er oppsiktsvekkende at den uholdbare situasjonen ved skolen har fått utvikle seg. Elever kritiserer da også skoleledelsen for ikke å ha gjort nok, og de tror ikke ledelsen ville ha grepet inn nå heller om ikke saken var blitt omtalt i Fædrelandsvennen. Rektor tar selvkritikk, og skolen kommer til å søke ekstern hjelp for å forsøke å løse problemene. Slik høsten har artet seg, burde denne hjelpen ha vært tilkalt for lenge siden. Utdanningssjef Turi Løvdal i Vest-Agder fylkeskommune sier at problemene ved Vågsbygd videregående skole ikke er et skoleproblem, men et samfunnsproblem. Tumultene på skolen kan være et symptom på at integreringen av innvandrere i det norske samfunnet har vært feilslått. At storsamfunnet må ta mye av skylden for at en del unge med innvandrerbakgrunn har vansker med å tilpasse seg, er på sin plass. Særlig med tanke på de motstridende signalene ungdommene møter daglig. Forskere beskriver enkelte unge med innvandrerbakgrunn som tikkende bomber på grunn av mye oppdemt frustrasjon og aggresjon. De er blitt vant til at når innvandrerungdom omtales, er det ofte fokus på problemer — som gjengoppgjør og andre dramatiske hendelser. Slik kan det lett feste seg et inntrykk av at alle er voldelige og farlige. Hele gruppen henges ut og stigmatiseres.De får høre hvor viktig utdanning er for å klare seg i vårt samfunn. Samtidig ser de at innvandrere med gode kvalifikasjoner søker et utall jobber, uten å få noen. Det er rimelig å regne med at en god del har noen i familien som ikke har lykkes i å komme inn på arbeidsmarkedet, fordi de har feil navn.Innvandrere opplever også å få kritikk, fordi de bosetter seg i de samme områdene og skaper gettoliknende strøk i byene de bor i. Samtidig får de gjentatte avslag om de prøver å få bolig andre steder. Et gebrokkent norsk eller ikke-nordisk utseende er nok til å få beskjed om at leiligheten allerede er leid ut. I tillegg opplever mange unge innvandrere at de har vanskelig for å få innpass der norsk ungdom vanker. Det kan være i menigheter, idretten, andre organisasjoner eller på utesteder i byen. Det finnes utesteder som nekter unge adgang på grunn av hudfarge. Med dette som bakteppe velger mange unge innvandrere å trekke seg tilbake, fordi de ser at de er uønsket. Noen kan leve i og mestre en slik tilværelse. Andre velger å bryte ut av isolasjonen. De finner måter å hevde seg på som er helt uakseptable, men de har funnet ut at det ligger makt i å kunne skremme folk. Noe av det beste Vågsbygd videregående skole kan gjøre når straff og uønsket atferd er sonet, er å se nærmere på disse elevenes muligheter for mestring og selvrealisering. Like viktig er det å legge til rette for en effektiv sosialiseringsprosess. Å gi unge mennesker en opplevelse av å høre til og å bli regnet med er ikke en utfordring for skolen alene, men for hele samfunnet.