Den vanlige bank— og forsikringskunde har neppe opplevd fusjonene som noen seirer for forbrukerne. Snarere tvert om. Det vi registrerer er at den personlige servicen stort sett blir dårligere og tilbudene på bank- og forsikringstjenestene har snarere blitt dyrere enn billigere.Men vi innser at i dagens kapitalmarked har deler av næringslivet behov for finansieringsinstitusjoner med økonomisk ryggrad til å gå inn på tunge engasjementer av et omfang Spareskillingsbanken eller Birkenes Sparebank ikke makter. Det vil også være behov for en bankfaglig ekspertise når det gjelder internasjonale finanstranstransaksjoner som bare storbankene er i stand til å holde seg med. Derfor har trolig bankvesenets næringslivskunder et annet forhold til stordriftens fordeler og ulemper enn de unge nygifte som skal orientere seg blant finansmarkedes ulike tilbydere.Selv om fusjonene virker irrasjonelle på de fleste vanlige lønnstakere med en ordinær lønnskonto og et ordinært boliglån og kanskje en konto for barnetrygden, er de i stor grad drevet fram av utviklingen på det internasjonale finansmarkedet - ikke minst etter at Norge sluttet seg til EUs indre marked med fri flyt av kapital over landegrensene. I denne sammenheng er både DnC og Kreditkassen for små bankfilialer å regne sett i sammenheng med bankstrukturen utenfor Norges grenser. Derfor er det bare et tidsspørsmål før Deutsche Bank eller Barclays Bank får appetitt på det norske finansmarkedet. Og er vi i dag bekymret over at det norske bankvesenet er sentralisert til Oslo og frykter at det vil bli forflyttet til Stockholm, er realiteten den at alternativene vil være Frankfurt eller London.Det er i dette perspektivet vi må se den finsk-svenske Merita-Nordbankens oppkjøpstilbud til Kredtikassens aksjonærer - hvor staten er hovedaksjonær. Et tilbud som nå volder politikerne hodebry fordi et salg til Merita-Nordbanken vil stride mot de retningslinjer Stortinget nylig har vedtatt når det gjelder det nasjonale eierskapet i våre storbanker.Det spørsmål norske politikere nå må ta stilling til er om vi foretrekker en nordisk banksammenslutning med hovedseter i Stockholm, Helsingfors og Oslo - og legger en strategi for det - eller om vi på lengre sikt legger oss åpne for andre europeiske storbankers inntog på det norske finansmarkedet. I realiteten er det dette Merita-Nordbankens oppkjøpstilbud dreier seg om.Vi noterer oss at de ansatte i Kreditkassen stiller seg positive til oppkjøpet. Det gjør de trolig også ut fra vissheten om at det nasjonale alternativet, som enkelte politikere allerede har lansert - en sammenslåing av DnC og Kreditkassen - vil kunne koste 3000 bankansatte jobben.De foreløpige kommentarene fra enkelte av våre politiske ledere tyder på at de oppfatter situasjonen som et valg mellom pest eller kolera. Problemet er at sier Thorbjørn Jagland og Kjell Magne Bondevik nei til oppkjøpet kan de pådra seg både pesten og koleraen.