Med valgetav Barack Obama til president har USA vist en beundringsverdig evne til fornyelse. Supermakten som nærmest har vært politisk bankerott under den nåværende presidenten, står foran en ny begynnelse. Den forandringens vind som nå blåser over USA vil også ha stor betydning for resten av verden.

Allerede i sin seierstale tidlig onsdag morgen norsk tid lovet Obama et nytt amerikansk lederskap i det internasjonale samfunn. Behovet er stort. Resten av verden ser fram til en president som ikke måler styrke ut ifra militær slagkraft men på basis av ideers gjennomslagskraft. Et slikt lederskap vil også være i USAs egen interesse.

Barack Obamagjennomførte en nærmest prikkfri valgkamp. Da han startet sin kampanje for 21 måneder siden, var det svært få som levnet ham noen sjanse. Han var et ukjent navn for de aller fleste og hadde svært lite penger å rutte med. Men gjennom en målbevisst kampanje basert på et løfte om forandring skapte han en mobilisering USA knapt har sett maken til. Ikke minst gjennom å få fram nye velgere til stemmelokalene klarte han å vinne over etablissementet i det demokratiske partiet og dets store forhåndsfavoritt i primærvalgene, Hillary Clinton.

Også i oppgjøret mot John McCain maktet Obama å nye grupper, ikke minst de unge. Velgere sto i kø i timevis for å avgi stemme. Flere enn noen gang før deltok i dette presidentvalget. Det er svært oppløftende for det amerikanske demokratiet.

Men det er nå hverdagen begynner for den nyvalgte presidenten. Motbakkene vil bli mange og bratte. Obama tar over en supermakt i forfall. Økonomien er i tilbakegang. Gapet mellom de mange fattige og den øverste eliten har økt de siste årene. Middelklassen har fått det verre. Mens den amerikanske økonomien vokste med 16 prosent fra år 2000 til finanskrisen begynte å gjøre seg gjeldende i 2007, sank kjøpekraften for gjennomsnittsamerikaneren. Samtidig lever 47 millioner mennesker i verdens rikeste land uten sykeforsikring.

Obama har selv skapt høye forventninger blant de mange som i dag sliter økonomisk. I lys av finanskrisen vil han få en vanskelig jobb med å tilfredsstille alle dem som venter raske resultater. Likevel har USA en omstillingsevne og dynamikk som få andre land kan oppvise maken til. Obamas utfordring blir å forløse det potensialet som ligger latent i det amerikanske samfunnet.

Også i utenrikspolitikken står problemene i kø. USA fører to kriger, i Irak og Afghanistan. Samtidig sliter supermakten med en rekordlav anseelse i det internasjonale samfunn. I frustrasjon over en president som lenge ikke ville lytte til resten av verden, har det internasjonale samfunn de siste årene vendt seg bort fra Bush.

Med Obama i Det hvite hus er det grunn til å vente en annen og langt mer konstruktiv holdning. En som er vokst opp utenfor USAs grenser – i Indonesia – har da også helt andre forutsetninger for å forstå det internasjonale samfunns utfordringer og kompleksitet, enn den nåværende presidenten. Det er ikke bare USA som ser fram til at den nyvalgte presidenten tar fatt på sin gjerning.