Evje-folk frykter for Fennefossens fremtid. Grunnen er at Agder Energi ønsker å regulere fossen for å møte en stadig økende etterspørsel etter energi. Får energiselskapet viljen sin, kan vannet i fossen produsere strøm til 3000 husstander. Men lokalbefolkningen vil bevare vannfallet og bygge ut området som turistattraksjon. Ildsjelene varsler mobilisering i bygda og vil dra i gang en politisk kamp for å hindre at Fennefossen legges i rør.
Konflikten er klassisk og en del av et større bilde. Storsamfunnets behov for kraft står mot lokalsamfunnets ønske om å bevare et vannfall for rekreasjons— og friluftsformål. De siste årene har vannkraften blitt enda mer verdifull enn før på grunn av behovet for ren energi. Likevel kan slike utbygginger ha en høy pris for lokalbefolkningen.
Så lengepolitikerne ikke gjør mer for å legge til rette for andre energiformer, vil slike dilemmaer fortsette å dukke opp. I sin nyttårstale i 2001 forkynte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at de store vannkraftsutbyggingers tid var forbi. Statsministerens støttespillere kalte løftet banebrytende. Men siden den gang har energiforbruket økt. I tillegg eksporterer vi i perioder mye energi som produseres her til lands. Mens lite er gjort for å utvikle alternative energikilder.
I revidert nasjonalbudsjett la regjeringen fram flere små tiltak som hver for seg peker i riktig retning. Men de store krafttakene gjenstår. Resultatet er at Norge ligger langt bak andre land som Sverige og Tyskland når det gjelder alternative energikilder. Ansvaret er ikke denne regjerings alene. Subsidier til utvikling av nye, miljøvennlige energiformer har altfor lenge havnet langt ned på prioriteringslistene til de ansvarlige statsrådene, uavhengig av deres partipolitiske tilhørighet.
Dette er det på høy tid å gjøre noe med.