Banken har blant annet frafalt et tidligere tilbud om å bidra med opp til ti millioner kroner til et curlinganlegg i Kristiansand etter at kommunen valgte en konkurrerende bank i en anbudskonkurranse.

Både professor i offentlig rett, Jan Fridthjof Bernt, og spesialrådgiver Gro Skaaren-Fystro i Transparency International reagerer sterkt på en slik praksis. De mener den i realiteten er et forsøk på smøring.

Mange banker spiller en viktig rolle i sitt nærmiljø. Mangt et kulturtilbud og idrettsanlegg har blitt realisert etter avgjørende støtte fra en lokal bank. På denne måten ivaretar bankene et viktig samfunnsansvar.

Det problematiske oppstår når en bank stiller gaver og sponsing i utsikt for å få etablert eller videreført et kundeforhold. En banks forhold til andre aktører, det være seg private eller offentlige, bør utelukkende baseres på åpne, forretningsmessige forhold. Alt annet blir uryddig.

Administrerende direktør i Sparebanken Pluss, Stein Hannevik, forsvarer likevel bankens praksis. Det står han fritt til å gjøre. Men Hannevik hadde stått seg på en mindre arrogant holdning. Han avfeier hele problemstillingen med: «At juridiske professorer er kritiske, tar jeg med stor ro. De kan du få til å si hva du vil, vet du». Han sier også at bankens etiske regelverk «selvsagt» ikke er offentlig tilgjengelig.

Denne saken er altfor alvorlig til en så nedlatende holdning. Hannevik bør i stedet lytte til leder av Kommunenes Sentralforbund på Agder, Torhild Bransdal, når hun krever at banken rydder opp og lager et klarere skille mellom gaver, sponsing og banktjenester. Sparebanken Pluss bør lære av slagordet til konkurrenten Sør: «La bank være bank».