Årsaken den gang var ikke byens størrelse målt i antall innbyggere, men at byen hadde, og har, en rekke av de samme utfordringene som de øvrige store byene i Norge. Det dreier seg om høy forekomst av rus, tungpsykiatri, kriminalitet, barnevernsproblemer og samferdselsutfordringer.
De siste måneders hendelser utført av ungdom under barnevernets omsorg har på dramatisk vis synliggjort hvilke storbyproblemer Kristiansand må hanskes med. Det samme gjør de kilometerlange bilkøene fra Søgne og Vågsbygd.
I nyere tid har Kristiansand utviklet samme flyttemønster som storbyene, og fungerer som en magnet på unge voksne. Ungdomsutflyttingen som Kristiansand led under fram mot 1990-tallet, er snudd til en massiv folkevandring andre veien. I år er Kristiansand den eneste av storbyene som har fortsatt vekst av familier i 30-årsalderen, og i dag er 46 prosent av alle 40-åringer i Kristiansand innflyttere. Mye tyder på at denne moderne folkevandringen til Kristiansand ikke er fanget opp i modellene som Kommunal— og regionaldepartementet har brukt for tildeling av storbytillegg for 2011. Det er trolig heller ikke den omfattende og økte innpendlingen fra Aust-Agder som følge av nye E 18. Åpningen av IKEA om en knapp uke vil også øke innpendlingen i form av handelsreiser til Kristiansand, som er blant kriteriene som NIBR bruker for å tildele et sted storbystatus. Og Kristiansands rolle som motor i landsdelen vil bli ytterligere forsterket når Kilden står ferdig.
Derfor er det fullstendig urimelig å overse Kristiansands urbanitetsproblemer og utdefinere byen som storby. Poenget er ikke hvor stor eller liten Kristiansand er, men hvilke utfordringer byen sliter med. Dem må regjeringen ta på alvor ved å gi Kristiansand storbymidler.