Dermed ser det ut til at teppet går ned for en av de pinligste forestillingene i lokalpolitikken i Kristiansand. I valgkampen i fjor var overgangsboliger et hett tema. Folkeaksjoner på Flekkerøy og Presteheia skremte politikerne fra å ta en avgjørelse. Under et folkemøte på Presteheia etterlot de i stedet inntrykk av at kommunen ikke ville ha overgangsboliger i det hele tatt.
Ordfører Sørensen sa til NRK Sørlandet i går at han tror forslaget om lokalisering på Solholmen ikke vil møte de samme protestene som på Presteheia. Det begrunner han med at Grim ikke har de store institusjonene i nærheten som ble brukt som argumenter for etablering på Presteheia.
DA ER DET GRUNN til å minne om at institusjonene på Presteheia er skole og sykehjem. I nærområdet på Solholmen ligger tre skoler og eldreboligene i Mølleparken. Dessuten er det ikke lange spaserturen til «prosjekt bostedsløse» i Eventyrveien. Vi mistenker politikerne for at det utslagsgivende i Presteheia-saken var protestene — og at det var valgkamp.
Det er forståelig at det er skepsis og motstand blant beboere som kan få overgangsboliger i nabolaget. Men politikere fra partier som profilerer seg med omsorg for svake grupper, bør ikke gi etter så lett. Nå ser det endelig ut til at de folkevalgte klarer å manne seg opp til et vedtak, og at vi ikke får nye slag om lokalisering.
Alle innsatte i fengsler skal tilbakeføres til samfunnet. Behovet for alternativ soning siste del av fengselsstraffen er stort. Målet er at innsatte får et tilbud i sitt nærområde, hvor de forberedes på livet utenfor murene.
Å TILBAKEFØRE straffedømte til samfunnet er en enorm utfordring - og en utfordring Kriminalomsorgen og samfunnet må ta. Som en del av dette samfunnet, har Kristiansand et ansvar. Det tar politikerne nå. Men de pinlige ekstraomgangene burde de ha spart oss for.