I en slik situasjon er det av største betydning at myndighetene gjør det de kan for å forebygge skadeomfanget smitten kan få. Dette er en svært krevende oppgave.

Myndighetene har allerede innført forbud mot import av ubehandlet fjær og fjærkomponenter fra land utenfor EØS-området. Og fjørfe kan ikke lenger holdes utendørs.

I tillegg må myndighetene gjøre det de kan for å hindre illegal import av fugler. De må også forberede beskyttelsestiltak for å hindre at villfugl bringer smittestoffet inn til fjørfebesetningene.

Men fugleinfluensaen må ikke føre til hysteri. Her har både myndigheter, media og andre samfunnsaktører et viktig ansvar.

For fugleinfluensa er en dyresykdom, som svært sjelden smitter mennesker. Erfaringene fra Asia og Tyrkia er at smitte skjer ved nær kontakt med syke eller døde fugler. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det bare personer som har tett kontakt med smittede fugler eller deres avføring og andre kroppsvæsker, som er utsatt for smitte.

Uten å bagatellisere sykdommen, er det hittil et begrenset antall mennesker som har mistet livet som følge av sykdommen. Siden fugleinfluensaen ble oppdaget for tre år siden, har FN registrert 173 tilfeller av smitte til mennesker. Av disse har 79 mennesker mistet livet. De fleste i Indonesia, Thailand og Vietnam. Det geografisk nærmeste landet er Tyrkia, hvor det er registrert fire dødsfall.

Frykten er naturligvis at viruset skal endre seg og kunne smitte mellom mennesker. I så fall kan verden stå overfor det helsemyndighetene kaller en pandemisk influensa. Folkehelseinstituttet har på vegne av norske helsemyndigheter undertegnet kontrakt med en amerikansk vaksineprodusent om leveranse av influensavaksine i tilfelle en pandemisituasjon. Avtalen er en form for forsikringsavtale, der Folkehelseinstituttet betaler en årlig premie for å være garantert leveranse av influensavaksine. På denne måten er Norge sikret fire millioner doser vaksine.

De samme forholdsregler har flere andre rike, vestlige land tatt. Men slike vaksiner koster penger. Og som så ofte før er det innbyggerne i de fattige landene som løper den største risikoen. Også når det gjelder fugleinfluensaen.