Det diskuteres og bygges vei på Sørlandet for tiden. Ny firefelts E 18 mellom Kristiansand og Grimstad er under bygging, og vestover fra Kristiansand planlegges det store tiltak både for E 39 og for Vågsbygdveien. Og i Lister-regionen er den nye tid kommet med bro over Feda-fjorden og drastisk innkortet kjøretid mellom byer og tettsteder. Mye av dette skyldes politisk kamp gjennom år for å gjøre bevilgende myndigheter klar over de behov landsdelen har for tidsmessige kommunikasjoner.
Så er det altså at et plandokument fra Statens vegvesen smyger seg nesten usett fram og legger helt andre planer for den nyeste av stamveiene våre, ruten fra Kristiansand til Haukeligrend gjennom Setesdal. I et dokument med tittel «Rutevise planer for stamveinettet, Rute 4 c, Rv. 9 Kristiansand-Haukeligrend, Rv. 13 Jøsendal-Voss» har en anonym arbeidsgruppe med kontorsted Leikanger (sic!), men med mulig deltakelse fra Sørlandet, kastet fram følgende forslag for utbygging av riksvei 9 fram mot 2035:
Strekningen «Kristiansand-Mosby utbygges til to felt fullgod standard, selv om det etter Vegdirektoratets kriterier skulle vært fire felt». Fra Mosby til Haukeligrend skal veien bare ha brukbar standard. Noe lakonisk konstaterer rapporten at strekningen mellom Gartnerløkka i Kristiansand og Mosby heller ikke har vært «framme i prioriteringene for samferdselspakke for Kristiansandsregionen mellom år 2008 og 2023».
Her er vi ved sakens kjerne. Mens veivesenet selv fastslår at den delen av stamveien som binder Kristiansand og Vennesla sammen til et sammenhengende byområde allerede tilfredsstiller kravene til å bli bygget ut til firefelts standard, finner det samme vesenet ingen grunn til å trekke den logiske konklusjonen av dette.
For hvorfor skulle det så gjøre det? Motargumentene står i kø: Det er så trangt langs denne veien med mye bebyggelse og annet som hindrer. Veien er ikke prioritert. Den er heller ikke omtalt i samferdselspakka. Konklusjonen blir da at veien bør bygges ut med to felt, 60 kilometers fartsgrense, gang— og sykkelveier og en håndfull rundkjøringer.
Det er når dette er lest at jeg skjønner litt mer av spenningene i landsdelen. Her har vi stått skulder ved skulder om de store løftene: vei, universitet, kulturinstitusjoner og - forsøksvis - kraft. Ofte har folk fra innlandskommunene stilt det samme spørsmålet, hva ligger i dette for oss. Med svar om at vi alle er i samme båt, og at det som er godt for meg også er godt for deg.
Jo, visst. Men når Statens vegvesen vitterlig foreslår standarden for gårsdagens vågsbygdsvei overført til stamveien mot innlandet og Vestlandet med horisont 2035, burde klokkene ringe. For en ting er at veivesenet innrømmer at dette ikke helt holder mål i forhold til de prognoser som følger av en konservativ fremskriving av trender levert av Statistisk sentralbyrå. Noe annet er at dette bombesikkert ikke holder mål i forhold til ambisjoner om utvikling som både Kristiansand og Vennesla - og for den saks skyld hele landsdelen - har for fremtiden.
For lokale og regionale vekstprosesser styres ikke fra statistikkontorer i Oslo. De gror nedenfra gjennom lokale initiativ og planlegges inn i gode utbyggingsmønstre av lokale myndigheter med statlige sektormyndigheters hjelp - forhåpentligvis.
Veivesenet har i dette tilfelle foreslått en utbygging som, hvis Kristiansand og Vennesla vokser og tar av som nå, blir Vågsbygdveien om igjen. I tillegg til at veien videre nordover bare skal flikkes til brukbar standard. Dette burde uroe flere enn setesdøler. Det burde først og fremst også uroe kristiansandere. For byen kan ikke bare koble seg til med god vei øst- og vestover. Den må også tenke på at den skal utvikle en akse mot innlandet og fungere som regionhovedstad for hele Agder. Småbyer på Østlandet som Askim og Kongsvinger er allerede i dag i ferd med å få en veistandard til det ganske fjerntliggende Oslo som like store Vennesla nektes til nærliggende Kristiansand selv i et trettiårsperspektiv. Trafikkmengden kan også godt sammenlignes med de to eksemplene fra Østlandet.
Derfor er denne saken så viktig, og derfor bør det også være en landsdelssak å få stamveien nordover fra Kristiansand bygget ut i henhold til veimyndighetenes egne krav til standard. Her er endelig en sak der det ikke er noe spørsmål om kyst og innland, by og bygd. Alle har felles interesser i dette.
Det er selvfølgelig prisverdig at veiene øst- og vestover nå kommer på stell. Men det har vært en forsømmelse ikke å se at stamveien nordover også hadde sine behov. For her snakker vi ikke om avlat i distriktspolitikkens navn, vi snakker om et rettmessig krav tuftet på dagens og morgendagens trafikkmønster. Men når kravet engang ikke reises lokalt, er det knapt mulig å bebreide noen veibyråkrater vestpå at de ikke leverer varene.
Her er så trangt, skriver de rapporten sin. Som om det ikke er trangt forbi Lund, Baneheia, Gartnerløkka og Fiskå? Hva slags argument er det? Forhåpentligvis ikke nok til enda en gang å gjøre låma nordover smalsporet. Den som er ute etter smalsporet idyll i 2035 bør kunne bys en tur med Setedalsbanen fremfor en tungt trafikkert tofeltsvei til Mosby.
I innledningen til rapporten skrives at eventuelle innspill kan sendes Statens vegvesen, Region vest, 6863 Leikanger. Fikk dere med dere det, dere i stamveiaksjonen og ellers alle som jevnlig fylkes om felles mål for Agder?