For noen år siden var det et stort bilde av meg i Fædrelandsvennen med en neglesaks og overskriften «Klipp neglene dine». Bakgrunnen var at journalisten hadde hørt at vi hadde brennkopper på et av sykehjemmene i Kristiansand. Da jeg forklarte ham at dette ikke var noen stor nyhet, skrev han i stedet en flott artikkel om hvorledes man kunne unngå å spre de bakteriene som forårsaker brennkopper. Jeg synes det er strålende at enkle hygieneråd kan bli førstesidestoff. Nå er det kanskje på tide med en ny førsteside. I etterkant av svineinfluensautbruddet er det kommet fram data som langt på vei bekrefter at håndvask og hostehygiene er noen av de mest effektive tiltakene for å begrense mange av de vanligste smittsomme sykdommene.

Svineinfluensaen rammet oss høsten 2009. Den var på sitt sterkeste i september og oktober og var stort sett overstått i desember. Det ble iverksatt forskjellige tiltak for å hindre at vi skulle bli smittet av sykdommen. Hovedtiltaket var vaksinering. Mange vil også huske de blå plakatene med korrekt hoste— nyse og håndvaskteknikk. Spritdesinfeksjon av hendene ble en folkesport, ikke minst i skoler og barnehager.

I motsetning til vaksinering som bare forebygger influensa, vil generelle hygienetiltak kunne begrense spredningen av mange forskjellige smittsomme sykdommer. Det er usikkert hvor effektive tiltakene er, fordi det ikke er lett å få fram gode data. Men noen har forsøkt dette. I «Tidsskrift for Den norske legeforening» nr. 7/2011 er det en artikkel skrevet av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår. Forfatterne har sett på antallet pasienter som ble behandlet på alle landets legevakter for en rekke vanlige smittsomme sykdommer i tiden før, under og etter influensautbruddet. De ville finne ut om det kunne påvises noen effekt av hygienekampanjene.

Antall registrerte influensadiagnoser steg kraftig, helt opp til det tidobbelte av tilsvarende perioder årene før. Derimot gikk tallet på en rekke andre smittsomme sykdommer kraftig ned under influensautbruddet, og tallene ble enda lavere etter at influensaen var overstått. Disse sykdommene var øyebetennelse, øreverk, bihulebetennelse, halsbetennelse, lungebetennelse og tarminfeksjon («omgangssyke»). I desember 2009 var det en reduksjon på rundt 40 % for de fleste av disse sykdommene i forhold til gjennomsnittet for desember 2006–2008. I Kristiansand så vi den samme utviklingen. Under og etter influensautbruddet rapporterte kommunale arbeidsplasser, barnehager og skoler sykefravær til den kommunale kriseledelsen. Det forbauset oss å se hvor lavt fraværet var etter at svineinfluensaen var overstått. Normalt er det mye forkjølelse, omgangssyke og øyebetennelse blant barn og voksne i vintersesongen. Fra midten av november og i løpet av vinteren 2009–2010 var det usedvanlig lite fravær i de fleste skoler og barnehager. Våre data er nok ikke vitenskapelig holdbare, men tendensen var klar.

Kikhoste er en smittsom sykdom som ikke ble omtalt i artikkelen i «Tidsskrift for Den norske legeforening». Det har vært en ganske langvarig økning av kikhostetilfeller de siste årene, også blant voksne. Dette er en sykdom som legevaktleger i liten grad diagnostiserer, fordi det er nødvendig med blod- eller neseprøver for å stille diagnosen. Leger som stiller en kikhostediagnose rapporterer denne til smittevernet. Jeg har sett på tallene fra Kristiansand måned for måned før, under og etter influensautbruddet. Også her er det en klar reduksjon i antall meldte tilfeller fra august 2009, til dels til under det halve av månedene før. Denne positive utviklingen fortsatte gjennom hele 2010. Vi har altså flere forskjellige data som tyder på at færre enn vanlig ble syke av andre smittsomme sykdommer enn influensa høsten 2009. Men hva er årsaken til dette? Har den økte oppmerksomheten omkring hygiene vært grunnen, eller finnes det andre, ukjente faktorer som kan ha medvirket? Vi kan ikke være sikre på dette, fordi det ikke vil være mulig å gjøre en vitenskapelig studie av dette slik man tester ut nye medikamenter, for eksempel. Dette har både økonomiske og praktiske grunner. Gode studier koster penger, og legemiddelindustrien vil nok ikke legge penger i noe som kan forebygge bruken av medikamenter.

Vi vet noe: For noen år siden var det en artikkel i ett av de fremste medisinske tidsskriftene, «New England Journal of Medicine». Her forsøkte man å beregne hvor effektive hygienetiltak er for å begrense spredningen av smittsomme luftveissykdommer som influensa og forkjølelse. Forfatterne fant at så mye som ett av tre tilfeller av sykdom kunne forhindres ved gode hygienetiltak. Dette er svært bra i forhold til mange andre medisinske behandlinger. Forfatterne undrer seg over at myndighetene i de fleste land legger mye mer vekt på kostbare tiltak som vaksinering og tabletter enn på en systematisk gjennomføring av gode hygienetiltak. Disse er billige, svært effektive og uten bivirkninger. Det kan man ikke si om alle tabletter og vaksiner.

Jeg vil oppsummere slik: Antallet smittsomme sykdommer som smitter ved hoste, nysing og dårlig håndhygiene ble betydelig redusert under og etter utbruddet av svineinfluensa. Vi vet ikke om hygienetiltakene alene har bidratt til dette, men jeg er overbevist om at vår store oppmerksomhet rundt hygiene skal ha en vesentlig del av æren. Og denne kunnskapen bør vi ta med oss videre i vår hverdag. Dersom vi kan opprettholde en høy hygienisk standard i våre barnehager, skoler, arbeidsplasser og hjemme, vil vi kunne begrense spredningen av en rekke vanlige smittsomme sykdommer som forkjølelse, omgangssyke, øyebetennelse, men også alvorligere sykdommer som influensa og lungebetennelse.