Hvor mange versjoner av Glade Jul trenger vi, spør Trine Rein i intervjuet i dagens avis. Hun vet svaret: mange. Og egentlig enda flere. Trine Rein er en av disse artistene, av en ganske stor hop, som nå krysser gamlelandet i hver adventstid. Straks vi er i ferd med å avrunde november kommer et lass av sangere og musikanter, like sikkert som mandariner og pepperkaker i butikken, og fyller våre hjerter med julehøytid og andektighet. Borte er det traurige og langsomme juleevangeliet og julebudskapet fra Bibelen (vi vet jo likevel hvordan det ender, har sett filmen). Inne er sødmen, forventningen, sentimentaliteten, de lett fordøyelige julesangene.
Aller helst pakket inn med litt vakker og beskjeden orkestrering , og skal man virkelig få tårene til å stå i øyekrokene så er det bare å kjøre på med noen barnekor, helst lokale. I motsetning til andre julegodter er det en sikker oppskrift. Det kan ikke slå feil. Denne oppskriften blir ikke for tørr eller for seig, dette er bankers. Alle vil ha det og begrepet for søtt finnes ikke. For noen år siden var dette fenomenet voldsomt diskutert . Mange ville holde kirkerommene fri for kommersialisering og mente også at artister som fremførte budskap, skulle være oppriktige kristne med oppriktig kristent budskap. Selveste Kirken og dens integritet stod på spill. I dag er diskusjonen borte, motstanderne stemplet som mørkemenn og pietister, og ingen bryr seg om hvor kristen Hanne Krogh egentlig er eller om det er noe igjen av historien om Jesus og Maria i alt budskapet man sitter og skal fordøye.
Men. Det er påfallende . Det kan virke som er julekonserter er blitt et viktig karrieregrep. Enten for artister på vei opp. Eller for de på vei ned (eller kanskje litt bortover). De sminker seg som blussende renessanseengler, tenner levende lys og vandrer opp kirkegulvet med tindrende øyne, mens de synger om lys i mørketid, stjernehimler, fred og kjærlighet. Det gir penger i kassen, men det koster også å reise rundt i Norge, det koster å ha med musikere og utstyr.
Det er ikke sikkert de blir så voldsomt rike av dette, men det sviver sikkert greit rundt med denne julehandelen også .
Så til kjernen: Er det farlig? Er det umoralsk? Dobbeltmoralsk? Eller ukristelig?
Neppe. Julebudskapet er godt, men det er mye humanisme, nestekjærlighet, solidaritet og varme i den litt mer verdslige julen også . Det er reell varme i stemningen. Og vi blir berørt og det har vi garantert godt av. Når man bader seg selv og sine nærmeste i denne julefesten, blir man ikke et dårligere menneske. Mest sannsynlig et bedre. Når man tusler ut i den julepyntede Kvadraturen etter en julekonsert i Domkirken, så har man delt fellesskap og følelser med andre mennesker, en høytidsstund som har løftet frem noen verdier vi har godt av å huske, noe om hvor sterke og skjøre vi er her sammen, vi har delt vår historie.
Vi får kanskje litt mer øye for hverandre. Og varer den følelsen en stund, så har den verdi. Selv om den brenner ut før påske.