Denne uken har Jens Stoltenberg og hans mannskap bestemt seg for å gå imot et samlet Miljø-Norge i Hardanger-saken og spørsmålet om co2-rensing. I løpet av kort tid fattes det en avgjørelse i saken om oljeleting utenfor Lofoten.
De tre sakene er vidt forskjellige, men de har likevel klare fellestrekk. Ett av disse er klare motsetninger mellom regjeringspartiene. I Hardanger-saken gikk regjeringen først inn for kraftmaster mellom Sima og Samnanger. Etter mye strid, ikke minst blant de rødgrønne, lot regjeringen fire nye utvalg se på saken. Deretter ble det åpnet for en kort høring. Før konklusjonen altså likevel ble master.
I gasskraftsaken har rundene vært langt flere. SVs landsmøte i 2005 i Kristiansand åpnet for at en rødgrønn regjering kunne si ja til gasskraftverk på den klare betingelse at disse ble renset «fra dag én». Siden har beslutningen om rensing blitt utsatt flere ganger, fra 2010 til 2014 og nå 2016. I tillegg vil det ta anslagsvis fire år fra beslutningen er fattet, til rensingen er i gang.
Den likevel vanskeligste saken ser ut til å bli oljeletingen utenfor Lofoten, eller rettere sagt spørsmålet om det skal gjennomføres en konsekvensutredning. Sp og SV er sterkt imot dette. Sistnevnte har gjort det klart at en slik utredning kan bety slutten på dagens regjering.
I Ap vokser nå motkreftene. Irritasjonen stiger over at et par småpartier skal kunne legge ned veto mot en viktig del av Aps politikk, nemlig å sørge for at verdier skapes, slik at de senere kan fordeles. Flere fylkeslag har i det siste kommet på banen med krav om å overkjøre SV også i denne saken. Vest-Agders fylkesleder Linda Verdal var meget klar på dette punktet i et ferskt intervju på fvn.no.
Et hovedargument for Jens Stoltenberg med en flertallsregjering var å sørge for mer stabil styring og forutsigbarhet enn en mindretallsregjering. Det har han ikke klart på miljøområdet.