Trond Madsen

Vi har — med god grunn - solt oss i glansen av det verdiskapningseventyret MHWirth (tidligere Aker Solutions, Aker MH og Maritime Hydraulics) og de andre NODE-bedriftene i vår region har skapt.NODE-bedriftene nærmer seg 10.000 ansatte i vår landsdel og veksten har gått så raskt - tross beinhard internasjonal konkurranse - at det har tatt tid for mange å oppfatte betydningen dette har hatt for Sørlandet. Men selv de siste etternølerne skjønte hva som har skjedd, da NODE så sent som i fjor sommer, som en av to næringsklynger i Norge, ble tildelt status som «Global Center of Expertise» (GCE).

Dramatisk annerledes

Men i løpet av få måneder, kan verden altså tilsynelatende plutselig se dramatisk annerledes ut. Da «Sørlandets olje- og offshorekonferanse» ble arrangert i Kilden tidligere denne uken, varslet bransjeveteranen Tom Fedog at vi må forberede oss på at boreutstyrsprodusentene i regionen må redusere kapasiteten med 30-40 prosent i løpet av de neste par årene. Hvis spådommen er riktig, så vil det bety at et firesifret antall ingeniører må ut på arbeidsmarkedet i denne regionen i løpet av kort tid.

Pessimistene har, som vi vet, sjelden rett. Men det hender de har et poeng.Verdens energibehov tilsier at det i mange tiår fremover vil være behov for en offensiv, teknologisk nyskapende petroleumsnæring, men vi vet allerede i dag at det norske oljeeventyret tar slutt — til slutt. Det er jo derfor vi så ofte stiller oss selv spørsmålet: Hva skal vi leve av etter oljen? Vi har, heldigvis, ennå tid til å finne gode svar på denne utfordringen.

Økonomisk stemningsskifte

Selv om vi nå gjennomgår et økonomisk stemningsskifte som kanskje kan vise seg å være strukturelt og langvarig, så vil fortsatt oljeservice og inntektene fra petroleumsnæringen være avgjørende for norsk økonomi og norsk næringsliv også de kommende årene. Med dagens oljepris vil investeringene i næringen falle betydelig, men vi skal også minne hverandre på at det er en reduksjon fra et historisk høyt nivå. Det

betyr at vi har tid til omstilling, vi har muligheter til å finne nye løsninger.

• Det var i sin tid noen sørlandske redere som ikke forstod betydningen av ny teknologi da seilskutetiden gikk mot slutten. Men det var også sørlandske redere som så de nye mulighetene som ble skapt gjennom dampskip, og det la grunnlaget for nye, fantastiske suksessbedrifter. Det var en smertefull omstilling for noen, men historien har dokumentert at krisen for seilskuterederne skapte enda større muligheter for andre.

• Og vi trenger ikke gå langt tilbake i historien for å se tilsvarende historier. På 1980-tallet var det nok de færreste av oss som kunne forestille oss at det ville være bruk for «Televerket» den dagen fasttelefoni var teknologisk passé. Men «Televerket» ble til Telenor. Det gamle statsselskapet tilpasset seg endringene i markedet og vokste seg større enn noensinne — nettopp som et resultat av de nye markedsmulighetene som ble skapt fordi både teknologien og monopolet de i sin tid forvaltet, havnet på historiens skraphaug.

Dotcom-boblen

• Da dotcom-boblen sprakk rundt 2000-tallet, var det mange medieledere som ble engstelige, de stanset satsingen på de mulighetene internett gir og forsøkte å hegne om forretningsmodellen som var tuftet på

papiraviser og som hadde tjent dem så godt gjennom hele 1900-tallet. De som stod oppreist gjennom stormen og våget også da boblen tilsynelatende sprakk, er dagens vinnere. Schibsted utviklet for eksempel Finn.no til en pengemaskin, fordi de våget også i motvind da så mange andre ble defensive og tilbakeskuende.

• Da Ericsson bygget ned mye av sin virksomhet her i landsdelen, fryktet mange ringvirkningene. Men mange av de kloke hodene som måtte se seg om etter nye jobber da Ericsson nedbemannet, hadde ideer og kunnskaper som bidro til at det ble skapt nye, spennende teknologiarbeidsplasser i regionen. I dag finner vi mange av dem i IT-klyngen Digin. Den historien viste oss hvorfor det er så avgjørende viktig å ha kompetanse i landsdelen. For det er til syvende og sist kompetanse og kunnskap som må være konkurransefortrinnet vårt — uansett næring.

Det er selvfølgelig dramatisk om pessimistene har et poeng når det gjelder de forestående endringene i den oljedrevne sektoren av norsk økonomi. Men bedriftene som nå er usikre på fremtiden, har utviklet medarbeidere med kunnskap som har gjort produktene deres globalt ledende. Slik kompetanse vil alltid være etterspurt, og dersom vi klarer å beholde mesteparten av denne i landsdelen - så har vi gode forutsetninger for å oppleve nye «NODE-eventyr» i fremtiden.

Kriser utløser endringer

Den mest brukte klisjeen som brukes blant dem som er opptatt av å avdramatisere kriser, er å minne om at det kinesiske tegnet for begrepet «krise» er en sammensetning av tegnene for «fare» og «mulighet». Jeg kan ikke nok kinesisk til å kunne bekrefte at dette er korrekt, men det er absolutt et poeng. Kriser utløser endringer. Men de må ikke nødvendigvis være til det verre. Eller som den sveitsiske forfatteren Max Frisch har sagt det: «Krise er en produktiv tilstand. Man må bare fjerne bismaken av katastrofe.»