Sigbjørn Sødal Foto: Reidar Kollstad
Sigbjørn Sødal Foto: Reidar Kollstad

I dag vedtar styret for UiA hvordan det skal håndtere klagene på det gjennomførte rektorvalget. Saken har utviklet seg til en thriller av dimensjoner som følge av at kun fem stemmer skiller mellom de to rektorkandidatene fra andre valgomgang. Valgreglementet er klart på dette området, og slår fast at når det avholdes flertallsvalg, «vinner» den som får flest stemmer, selv om flertallet er marginalt.Det som har overrasket i denne saken, er at støttespillere for kandidaten som tapte ikke aksepterte resultat, men valgte å klage på det. Spesielt kommer saken i et litt merkelig lys når professor Dag Ingvar Jacobsen uttaler at « Hvis resultatet hadde vippet motsatt vei, hadde jeg neppe levert klage».

Dette synliggjør at saken ikke først og fremst handler om det prinsipielle, men om et ønske om et annet utfall av rektorvalget. For omverden fremstår dette som lite saklig eller tillitvekkende.

Kampen om å underkjenne fem stemmer som er avgitt manuelt er dermed blitt vikarierende i forhold til det overordnede målet, som er å få en annen person som rektor på UiA enn den som fikk flest stemmer. Også ved valget i 2007 ble det avgitt en manuell stemme, uten at det ble stilt spørsmål ved det.

Det er uhyre viktig at et toppledervalg på en så viktig institusjon for landsdelen må skje korrekt og rettferdig. Da er forutsigbarhet og etterprøvbarhet essensielt. Problemet er imidlertid at det lokale valgreglementet ikke har vært detaljert nok til å ta høyde for alle eventualiteter som har kunnet dukke opp siden det ble utformet i 2003. Derfor er det et visst rom for skjønn i denne saken.

Både valgstyret og UiA-direktøren har brukt sitt skjønn til å slå fast at det ikke er begått feil ved gjennomføringen av valget, og argumenterer overbevisende for dette i sin saksfremstilling. De viser blant annet til valgprotokollen fra 2007 som slår fast at stemmeberettigede som ikke står i manntallet, likevel har rett til å avgi stemme.

Når UiA-styret i dag gjør sitt vedtak, tør vi håpe at det ikke forlenger farsen som har utviklet seg, men slutter seg til vurderingen om at valgresultatet må godkjennes.