TV-aksjonen 2015: Bli med å redde Regnskogen
Hva er det som gjør denne skogtypen så verdifull at store ressurser settes inn for å hindre videre ødeleggelse?
Regnskog finnes nærmere enn man skulle tro. På Vestlandet og i Midt-Norge har vi områder med konstant fuktig granskog av typen boreal regnskog. I Norge er det stort fokus på å verne denne skogtypen på grunn av at det vokser mange sjeldne arter av lav der. Fremdeles er disse sårbare økosystemene truet av hogst, og omfanget er bare en brøkdel av det opprinnelige. For å finne den virkelig store artsrikdommen må vi likevel til de tropiske regnskogene i et smalt belte rundt ekvator. Disse skogene dekker bare 6 % av jordens overflate, men er hjem for over halvparten av verdens arter. Det er fascinerende å tenke på at i regnskogen i Perukan et område litt større enn en fotballbane romme så mye som 300 arter trær, mens vi i hele Norge bare har rundt 30 trearter.
Verdens grønne lunger
Regnskogen kalles med rette for verdens grønne lunger. Hver dag tar planter og trær opp store mengder av klimagassen karbondioksid, og omdanner den til oksygen ved hjelp av sollys. Karbonet bindes i det voksende plantemateriale i denne prosessen. Trærnes røtter og bladverk er med på å binde jorda og ta opp nedbøren slik at ikke næringsstoffer og jordsmonn vaskes bort. Når regnskogen hugges eller brennes blir det frigjort store mengder av klimagassen karbondioksid, faktisk tilsvarende alle verdens biler.
Når regnskogen hugges eller brennes blir det frigjort store mengder av klimagassen karbondioksid, faktisk tilsvarende alle verdens biler.
I mange områder har man klart å redusere hastigheten på avskogingen, men likevel anslår man at et regnskogsområde på størrelse med Danmark forsvinner hvert år. Nøyaktig hvor store områder som hvert år går tapt på denne måten er usikkert. Et initiativ fra World Resources Instituteønsker å gjøre noe med kunnskapsmangelen gjennom opprettelsen av Global Forest Watch. Det er et nytt overvåkningsprogram som skal bidra til å øke kunnskapen om hvor avskogingen foregår og hvor fort det skjer. Regnskogmilliardene fra Norge er med på å støtte opp om dette arbeidet, og det forventes at overvåkningsprogrammet skal bidra til en mer effektiv og målrettet forvaltning av gjenværende regnskogsområder.
Utvikle medisiner mot ulike sykdommer
Regnskogen som økosystem har eksistert i over 60 millioner år. I denne perioden har det utviklet seg kompliserte nettverk hvor artene har endret seg gjennom konkurranse og samarbeid. Mer enn halvparten av verdens arter finnes i regnskogen. Ennå er en stor del av disse ukjent for vitenskapen. Som et resultat av dette mangfoldet har farmasøyter kunnet utvikle medisiner mot ulike sykdommer og lidelser det ellers hadde vært vanskelig å behandle. Under 1 % av regnskogenes plante— og sopparter er undersøkt med tanke på anvendelighet som medisin. På tross av dette har en stor del av medisinene som er på markedet i dag sin opprinnelse i regnskogen. Vi har regnskogen å takke for mange av legemidlene mot blant annet malaria, hjertesykdommer, grønn stær, revmatisme og kreft. National Cancer Institute i USA anslår at 70% av plantene som er aktive mot kreftceller har sitt opphav i regnskogen.
Vi har regnskogen å takke for mange av legemidlene mot blant annet malaria, hjertesykdommer, grønn stær, revmatisme og kreft.
Betydelige deler av innholdet i kostholdet vårt kommer fra områdene i eller rundt regnskogen, eksempelvis banan, kakao, kaffe, palmeolje, og peanøtter. Paradoksalt nok har kultiveringen av mange av disse plantene vært med på å ødelegge skogen som en gang var deres opprinnelsessted. Takket være årvåkne interesseorganisasjoner og bevisste forbrukere er mange av de uheldige driftsmetodene under endring. Et av de beste eksemplene er kampanjene mot palmeolje, noe som førte til at flere matvarekjeder sluttet å selge produkter med palmeolje fra usertifiserte kilder. Palmeoljen er verdens mest brukte matolje, men den er på mange måter problematisk. Der det ryddes bort mangfoldig regnskog for å gi plass til palmeoljeplantasjer, vil det være uunngåelig med store utslipp av karbondioksid og tap av biologisk mangfold. Palmeplantasjene binder heller ikke så mye karbon som naturskog.
260 millioner bor i regnskogen
Rundt 260 millioner av verdens befolkning bor i regnskogen. Satellittbilder og undersøkelser fra disse områdene viser at når lokalbefolkningen får beholde råderetten over grunnen, vil regnskogen forvaltes på en god og bærekraftig måte. Regnskogfondet har siden oppstarten i 1989 vært med på å verne rundt 115.000 km2 regnskog gjennom å styrke de innfødtes rettigheter. Det er til sammenligning 15 ganger så mye som Vest-Agders totale areal. Når bøssebærerne fra TV-aksjonen banker på døren din søndag 18. oktober, er det en gylden anledning til å støtte en sak som angår hver og en av oss.