Helt siden fiaskoen i København i 2009, har forhåpningene vært store til klimatoppmøtet i Paris. Forberedelsene har pågått i flere år, og forhåpentligvis er det denne gangen gjort et langt mer solid forarbeid enn det som viste seg å være tilfellet for seks år siden. Verden trenger et vellykket toppmøte, med påfølgende kraftfulle tiltak for å få ned klimautslippene.

USA er ikke lenger verdens største forurenser på dette området. Kina har gått forbi, og har med det et særskilt ansvar. Men amerikanerne vil likevel spille en helt avgjørende rolle under toppmøtet. Legger USA sin politiske og diplomatiske tyngde bak forpliktende formuleringer og målsettinger, kan supermakten med støtte fra EU skape en dynamikk som mange andre vil finne det vanskelig å stå imot. Og motsatt: Hvis USA skulle legge seg lavere på banen, kan mange andre legge seg i skyggen av amerikanerne, og dermed slippe kostnadene ved å kjempe mot en ambisiøs avtale.

Da Obama ble valgt første gang, var han svært offensiv på klimaområdet. Men allerede før han hadde flyttet inn i Det hvite hus, ble hans oppmerksomhet slukt av en finanskrise som truet hele den amerikanske økonomien. Da den umiddelbare faren var over, valgte han å investere sin politiske kapital i kampen for universell helseforsikring. Begge deler var i høyeste grad forståelig. Men de kostet både tid, krefter og oppslutning. Og underveis surnet forholdet til Kongressen. Der har det republikanske flertallet etter hvert nærmest gjort det til et prinsipp å stemme mot alt Obama er for. Også på klimaområdet.

Men Obama har likevel et betydelig spillerom inn mot Paris og i oppfølgingen av avtalen. Og han har de siste månedene vist vilje til å fastsette flere typer begrensninger på amerikanske utslipp, blant annet ved å etablere tak på utslipp fra den sterkt forurensende kraftsektoren.

Toppmøtet som starter mandag, går symbolsk nok av stabelen i Paris. Hovedstaden som for kort tid siden opplevde barbariske terrorhandlinger, blir nå forhåpentligvis arena for et historisk vendepunkt. I en kamp mot det som tross alt annet er den største trusselen menneskeheten står overfor.