Vi hørte til dem som hadde en åpen og velvillig innstilling til Verdikommisjonen da den ble nedsatt av regjeringen Bondevik i 1997, selv om vi så faren for at prosjektet kunne ende som en flopp. Ja, vi satte endog ned vår egen verdikommisjon, som i en periode kom regelmessig til orde i avisens spalter med sitt syn på tidens moralske og etiske spørsmål.I ettertid må det imidlertid være tillatt å spørre om kommisjonen og dens arbeid har vært verdt tiden og møyen. Verdikommisjonen var en politisk gimmick fra KrFs side for å profilere partiet og sentrumsregjeringen som verdi-orienterte og verdi-baserte samfunnsinstitusjoner. Man ønsket å markere dette gjennom en slags «verdidugnad» i det norske samfunn, initiert av en statlig verdikommisjon.Vi vet ikke om Kjell Magne Bondevik og regjeringen selv helt trodde på ideen som et samfunnsprosjekt, eller om det bare var ment som symbolpolitikk. I hvert fall må vi konstatere at prosjektet og kommisjonen har endt som et symbol, for mange med et negativt fortegn.For samfunnsmoral og verdispørsmål er dårlig egnet som tema for en statlig utredningskommisjon. Sett utenfra har kommisjonens arbeid fortont seg som et treårig akademisk seminar for de innvidde. Og vi tviler ikke på at de enkelte kommisjonsmedlemmer kan ha hatt glede av seminaret for sin egen personlighetsutviklings skyld, men at det har gitt noe varig bidrag til samfunnsdebatten og den reflekterte, offentlige samtale, er vanskelig å spore.Selv hevder kommisjonen at den har vært den mest utadvendte kommisjon noensinne, med over 500 offentlige møter rundt om i landet. Det kan vel være. Men alle meningsmålinger og enqueter som har vært utført i løpet av Verdikommisjonens arbeidsår har vist at folk flest enten har en indifferent holdning til eller vært ukjent med kommisjonens arbeid.Det forhindrer ikke at enkelte av kommisjonens trykte arbeider og forslag vil kunne få et liv etter dette, men neppe som folkelektyre, snarere som kursorisk litteratur på pensumlister i moralfilosofi. Og kommisjonens forslag om å investere oljepenger i fattige land er ikke mer originalt enn at det kunne ha kommet fra Kirkens Nødhjelp eller Redd Barna, med den samme autoritet i samfunnsdebatten som Verdikommisjonen. For Verdikommisjonens arbeid ender her og nå. Regjeringen Stoltenberg har ingen planer om å fremme en stortingsmelding om kommisjonens sluttrapport. Fra nå av må dens forslag og innspill konkurrere om oppmerksomhet med alle andre samfunnsaktører på den offentlige arena. Der vil Verdikommisjonens skjebne bli døgnfluens.