Samme dag som det såkalte «Oppgavefordelingsutvalget» la fram sin innstilling om en ny fordeling av ansvar, oppgaver og funksjoner mellom stat, fylkeskommuner og kommuner, offentliggjorde Aftenposten en meningsmåling som viser at 53 prosent av velgerne ønsker fylkeskommunen nedlagt, mens bare 28 prosent vil beholde den.Dermed beskriver Aftenposten og velgerne en helt annen politisk virkelighet enn den flertallet i utvalget vil ha oss til å tro på. For etter å ha sittet sammen og drøftet disse spørsmålene i to år ender flertallet i utvalget opp med et forslag om å opprettholde fylkeskommunen, men å redusere antallet fylkeskommuner fra 19 til 10-15 «fylkesregioner». Det betyr i verste fall at hele reformarbeidet kan ende opp med en symbolsk reduksjon i antall fylker, fra 19 til 15.For øvrig har utvalgets 12 medlemmer delt seg i fire fraksjoner når det gjelder å definere hva de nye regionfylkene skal stelle med og hvordan det folkevalgte innslaget skal innpasses. En femte fraksjon, høyreordfører Kirsten Leschbrandt fra Mandal, vil ha fjernet fylkeskommunen og det regionale forvaltningsnivået. Det gir et bilde av et utvalg som utad nærmest presenterer seg som en polsk riksdag. I hvert fall er det langt fra noe entydig råd utvalget gir dem som skal avgjøre fylkeskommunenes skjebne.Vi har ikke tall på alle de offentlige komiteer og utvalg som har flikket på funksjonsfordelingen mellom stat, fylke og kommuner i etterkrigstiden. Oppgaver er blitt skjøvet opp og ned mellom nivåene, uten at det har resultert i en mer effektiv forvaltning.Selv om dagens utvalg går til det skritt å foreslå en viss sanering av antallet fylkeskommuner, er det dessverre ingen radikale grep utvalgets flertall foreslår. I så måte føyer innstillingen seg inn i raden av halvhjertede forsøk på å endre en forvaltningsstruktur tiden for lengst har løpt fra. I forhold til de strømninger som gjør seg gjeldende i befolkningen og i det politiske miljø når det gjelder fylkeskommunens fortsatte eksistens, fremstår utvalget som reaksjonære systemforsvarere. I så måte er utvalgets innstilling en gedigen nedtur for dem som nå er utålmodige etter å effektivisere den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.Ett av de få lyspunkter i innstillingen er at et stort mindretall anbefaler en statlig overtakelse av sykehusene, mens flertallet åpner opp for ulike grader av selvstyre for sykehusene.Vi skal ikke forlange at ethvert offentlig utredningsutvalg skal speile tidens ideologier og virkelighetsoppfatninger. Men vi finner det påfallende at bare ett av utvalgets medlemmer går inn for å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå — den eneste riktige konklusjon om utvalget skulle ta konsekvensene sin egen sviende kritikk av dagens fylkeskommuner. For det er oppsiktsvekkende at et utvalg med et slikt utredningsmandat ikke reflekterer bedre det faktum at to av landets største partier, Høyre og Fremskrittspartiet, går inn for å nedlegge fylkeskommunen - og i går tok Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talskvinne, Berit Brørby, til orde for det samme. Da er det gjort et dårlig politisk håndverk i forkant - eller at noen har fått de konklusjoner man ønsker.Uansett - de etterlengtede reformer ligger åtte-ti år fram i tid - for lite, for sent. Men ett er sikkert: Agder-fylkene blir slått sammen.