ILDENS HERJINGER i Froland kan ikke unnlate å gjøre inntrykk, langt ut over det geografiske området som er direkte rammet. For folk andre steder på Agder har den sure eimen av røyk i tillegg tjent som en påminnelse om hvor nær brannen er, og hvor omfattende.
Vi mennesker har alltid et ønske om å kontrollere naturens krefter, og vi opplever det som truende de gangene vi ikke klarer det. I vår tid er vi også vant til at våre moderne tekniske hjelpemidler skal ordne opp der menneskelig innsats kommer til kort. Når det ikke skjer, kommer ropene raskt om at noen må stilles til ansvar.
Brannsjef Jan Kongsvik i Østre Agder brannvesen har sagt at brannen kunne vært stanset allerede mandag dersom man hadde fått helikoptrene man da bad om. Det kan veldig godt hende er riktig. Likedan vil det kanskje heve seg kritiske røster som hevder at det løpende arbeidet kunne vært håndtert på en annen måte. Vi vil sterkt mane til varsomhet med å skulle finne syndebukker, både nå og i etterkant av branntragedien.
MYE VIKTIGERE er det at slike katastrofer blir brukt til å trekke erfaringer og lærdom som kan komme til nytte ved senere anledninger. Hvis det skal skje, er det viktig at et slikt arbeid blir gjennomført på en grundig og systematisk måte. Vårt råd er derfor at det, når røyken har lagt seg, blir opprettet en ekspertgruppe. Gruppens primære mandat må være å finne fram til de lærdommer man kan trekke veksler på til senere situasjoner.
I MELLOMTIDEN må alt fokus og alle krefter settes inn for å stoppe brannen. I den forbindelse er det naturlig å sende en stor takk til de mange hundre mennesker som har stått på sent og tidlig i brannslukningsarbeidet. Noen av dem har vært i nærkontakt med flammene, andre har gjort viktige om enn mer usynlige oppgaver bak frontlinjen. Våre tanker går også til de mange hundre frolendinger som i disse dager lever i en usikker situasjon der hjem og eiendom står i fare. De har vår sympati og medfølelse.