I det siste har jeg flere ganger møtt folk som sier: – Jeg har hørt at en tenker å legge ned tysk ved UiA, men det ville vel være litt rart – et universitet der en ikke kan studere tysk? – Jo, må jeg da svare, – nedleggelse er ikke lenger utenkelig, og det gjelder også fag som biologi og fysikk.

Styret ved UiA vurderer det nemlig «som aktuelt å legge ned studier i tysk, fysikk og biologi fra høsten 2011» (vedtak av 12.11.08). Som ansatt ved tyskfaget er jeg glad for at styrevedtaket tross alt gir faget en nådefrist på to år. Et UiA-utvalg hadde tidligere høsten 2008 – ved siden av forslag som å legge ned universitetets linje for klassisk musikk – gitt tysk bare ett års frist.

Universitetsstyret knytter tyskfagets skjebne først og fremst til kommende søkertall. Det er ingen hemmelighet at UiA i de senere årene, i likhet med andre universiteter og høyskoler her i landet, har strevd med lave søkertall til tyskstudiene. Alle, også vi som arbeider med faget til daglig, forstår at et studium trenger studenter. Men det vedtakene i universitetsstyret ikke sier noe om, er om man ønsker at UiA for fremtiden skal være et universitet der tyskfaget har sin plass, fordi styret anser tysk som et viktig universitetsfag for Sørlandet, også for næringslivet i landsdelen. Det synes jeg man har lov til å forvente seg av et organ hvis viktigste oppgave det er å bestemme universitetets strategi.

Trenger vi så tysk? Ja, vi trenger tysk og andre kultur— og språkfag mer enn noen gang. Vi har sett finansmarkedene bryte sammen, stikk i strid med alle spådommer fra all verdens «eksperter». Det bør derfor ikke forundre dersom studenter i stigende grad oppsøker språk- og kulturfagene i tida fremover. Vi trenger å kommunisere bedre, og vi er avhengig av å forstå hverandre, dersom vi skal ha håp om å skjønne de store mekanismene, også de økonomiske. Dette tilsier økt, og ikke redusert satsing på språk- og kulturfag.

Men er tysk nyttig? Holder det ikke med engelsk? Jo da, tysk er nyttig, og det holder ikke med engelsk. For eksempel sier Steinar Ege, kaptein på håndballandslaget med ni år bak seg i tyske toppklubber, at han på reiser i Europa opplever at han bruker tysk oftere enn engelsk. Ege peker på at folk i Øst-Europa og på Balkan er «bedre i tysk enn i engelsk», og at «ved å kunne tysk, bryter jeg isen på en enklere måte enn mine venner som ikke kan språket».

Faktaene er velkjente, men tåler gjentakelse: Bortimot 100 millioner mennesker har tysk som morsmål, noe som gjør tysk til Europas største språk. De tyskspråklige landene er rett utenfor vår egen dørterskel, og av de norske universitetene ligger UiA aller nærmest. Da blir det feil dersom tyskstudiene skulle bli nedlagt nettopp her. Litt merkelig ville det være også med tanke Agder-regionens eksportrettede næringsliv, der jo Tyskland er vår viktigste handelspartner.

Behovet for etterfyll av tysklærere i skolen er velkjent. Ifølge siste tilgjengelige statistikk (2007/08) velger drøyt 25 % av elevene på 9. trinn tysk (30 % spansk og 16 % fransk). Andelen elever som tar tysk, holder seg stabil. Godt over halvparten av dem som underviser i disse språkene er over femti år. Unge mennesker som velger tyskstudiet for å utdanne seg som tysklærere i dag, vil etter alt å dømme bli attraktive på arbeidsmarkedet etter endt utdannelse. Det er noe å tenke på i ei tid der arbeidsledigheten øker.

Søkerne kommer naturligvis ikke av seg selv. Vi må ha noe attraktivt å tilby. Her er noen av tiltakene vi håper skal gi tyskfaget ved UiA flere søkere ved den neste søknadsfristen i april: Siden vi for tiden bare kan tilby ett års tyskstudier, tilrettelegger vi enda bedre enn før for studenter som ønsker å fortsette sin utdannelse i Tyskland. I Berlin har vi avtale om studieplasser ved det prestisjetunge Humboldt-universitetet. I Münster, Kristiansands vennskapsby, tilbys plass blant sju tusen andre tyskstudenter på Tysklands tredje største universitet. Så tilbyr vi tyskstudentene en studietur utenom det vanlige til Münster i slutten av oktober 2009, en tur som arrangeres sammen med partnerskapsforeningen Kristiansand-Münster.

Tyskfaget ble etablert ved daværende Kristiansand lærerhøyskole i 1992. Det krever innsats, og det tar lang tid, å bygge et fagmiljø. Når det nå er skapt usikkerhet for tysk ved UiA, er dette en krevende situasjon for studenter og ansatte. Ett er sikkert: Skulle man gå til det skritt å avvikle tyskfaget, vil det kreve store ressurser å bygge det opp igjen den dagen det viser seg at nedleggelse ikke var så god idé likevel. Hva sier vi da til Agder-ungdom og andre som gjerne ville ta et tyskstudium ved landsdelens universitet?

Vel kan henvise dem til universitetene i Stavanger, Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim eller til høyskolene Halden og Volda. Det går jo alltids an, men det ville kanskje, som folk sier, være litt rart?