Nå trenger ikke gode karakterer fra videregående skole å være noen garanti for å bli en god lærer. Men faglig dyktighet må uansett ligge i bunnen. Norsk skole kan ikke risikere å få lærere som selv har store problemer i fagene de underviser i. De som skal bli lærere bør ligge godt over det nedre sjiktet på karakterskalaen for å komme inn på utdanningen.
Slappe opptakskrav til lærerutdanningen ble inntil for et par år siden sett på som mye av forklaringen på at norske skoleelever kommer dårlig ut sammenlignet med jevnaldrende i andre land når det gjelder ferdigheter. Derfor ble kravene skjerpet.
Nye opptakskrav var et helt nødvendig grep. Skal skolen få det bebudede kunnskapsløftet de nærmeste årene, må det en betydelig kvalitetsheving til både i studentmassen og i utdanningen. Og kravene om en 3-er i matte og norsk for lærere som skal gi våre barn utdanning til og med ungdomsskolen, kan ikke betegnes som strenge. Kanskje burde kravene ha vært enda høyere, siden det handler om nøkkelfagene i skolen.
I vår ble lærersatsingen GNIST lansert. Ambisjonen var å få flere søkere til lærerutdanningen og heve læreryrkets status. En rekke organisasjoner står bak satsingen. Målet om flere søkere ble nådd, men med bakgrunnen i det høye antallet avviste søkere, kan ikke kampanjen betraktes som annet enn mislykket. Hvordan Tora Aasland (SV), ministeren for forskning og høyere utdanning, kan uttale at hun ser mange positive sider ved kampanjen, fremstår som ubegripelig.
Å heve statusen for læreryrket er nødvendig for å sikre en kvalitativ god rekruttering. Her er en lang vei å gå. Mange studenter med gode faglige kvalifikasjoner vil neppe fristes til å bli lærere. Svartmalingen av skolen de siste årene har brakt både lærere og skole i miskreditt. Politikere i flere partier har gitt sitt besyv med. Hvem vil søke et yrke som så tydelig er befengt med et «taperstempel»?