Med Swiss Air til himmelen

Jeg har et problem.Eller vet ikke helt om man kan kalle det et problem akkurat, da det inntil nylig var fullt mulig å leve med. Men da jeg, som så mange andre, har blitt offer for en solid forkjølelse etter å ha gått fra varm til kald og varm igjen litt for mange ganger under de siste ukenes klimaendringsprosess, ble det enkelt å greit litt trøblete.Jeg snakker nemlig. Mye. Og mandag var det enkelt og greit slutt på taleevnen etter en helg med i overkant mye sosialisering. Snakking over høy musikk var nok ikke helt ideel for et menneske som egentlig burde spart på sine bakteriespiste stemmebånd.Det er ikke vondt ment... Helt seriøst. Det er heller ikke fordi jeg føler at jeg må snakke hele tida. Men det kommer bare helt naturlig, fra det øyeblikket jeg har fortært den første kaffekoppen og våknet sånn i tolvtida om dagen og i hvert fall til midnatt kan man på de aller fleste dager høre en jevn kvitrestrøm av vokaler og konsonanter komme ut av det rent størrelsesmessig ganske så solide kjevepartiet mitt. Jeg sa mine første ord før jeg hadde rundet mitt første leveår, og siden den gang har det bare ballet på seg. Etterhvert som jeg ble eldre lærte jeg meg naturlig nok flere ord, ord ble til setninger og setninger til avhandlinger og historier. Om jeg ikke hadde noen å snakke til i umiddelbar nærhet, så snakket jeg til meg selv inne på pikeværelset. Og da gjerne på engelsk. Barbie-dukkene snakket, bamsene snakket og tegningene mine fikk jaggu meg taleevnen de også.Ikke det at jeg nødvendigvis var den som rakk opp hånda mest på skolen, men det kom mer av en viss sjenanse for å snakke i store forsamlinger i mine tidligere leveår enn av manglende lyst eller evne. I matematikk— og fysikk og kjemitimene kom det riktignok av komplett mangel på evne til å si noe fornuftig om de gitte tema. Men jøss... Da gikk det jo an å snakke om andre ting!Jeg føler med foreldrene mine, for å si det sånn.Med tanke på at de har levd med denne snakkerungen de siste 25 årene. Se de' ja! Nå angrer man kanskje litt på at man var så overbegeistret da lille dokka ytret sitt første "urg" fra skinnposen i vogna.Det skal en god del til for å få meg stum. Av og til lurer jeg på om det egentlig er mulig å aktivere "mute"-knappen på dette blondine-hodet i det hele tatt.Men fra lørdag har pålagt meg selv en ukes stillhet. Det finnes nemlig et par ting i min verden som er så overveldende at jeg lar tunga hvile.Det ene er musikk, det andre er en by.Og nå flykter jeg en uke. Til Firenze. Jeg legger ned snakketøyet og aktiverer sansene. Og av erfaring vet jeg at Firenze har en umiddelbar "ti still"-effekt på meg.Toscanas største by og Europas kunsthovedstad. Renessansens fødested og Da Vinci, Botticelli, Michelangelo og Rafaellis kunstneriske lekegrind. Et sted man drar for å leve drømmen, ifølge meg. En by hvor jeg hundre prosent kan puste, lukte, smake og se kunst fra det øyeblikket jeg våkner til solnedgangen senker seg over Ponte Vecchio og jeg vandrer gatelangs hjem i natten mellom katedraler, skulpturer og Medici-villaer.Som kunstner og kunstelsker kommer jeg ikke nærmere mitt eget private "sanctuary". (grovt oversatt: "hellig fristed"). Og når såre fiolintoner fra en gatemusikant er eneste selskap mens man vandrer i de samme brosteinsgatene Dante, Petrarca og Boccacio en gang trådte sine snabelsko på 1200- og 1300-tallet, blir ord fattige.Sist jeg besøkte byen måtte jeg pent innse at å videreformidle inntrykkene jeg fikk til folk hjemme, var et dødfødt prosjekt. Det endte opp med at jeg på spørsmål om hvordan jeg hadde hatt det på ferie, bare svarte: "Det var som å komme til himmelen..."Nå vet jeg ikke hvordan det ser ut i himmelen, og er langt fra sikker på om jeg kommer dit noen gang. Men inntil jeg får svar på det, så duger Firenze mer enn nok for meg.Jeg sier det som Depeche Mode gjorde i 1990: <a href="http://vids.myspace.com/index.cfm?fuseaction=vids.individual&videoid=2334214">http://vids.myspace.com/index.cfm?fuseaction=vids.individual&videoid=2334214</a>Arrivederci!