Finsland 1978. Rammet av en tragedie da en av bygdas sønner ble pyroman og skaket hele bygdesamfunnet med frykt og redsler gjennom en rekke påsatte branner.

Finsland 2010. Den gamle historien kommer opp igjen da den blir dramatisert i «Før jeg brenner ned» av Gaute Heivoll. Boken blir en braksuksess kritikerrost, bestselger og etter hvert oversatt til flere land. Temaet og historien ble endevendt og drøftet. Ikke minst – hvor langt kan en forfatter gå i å gjengi faktiske hendelser? Det ble også en del av debatten rundt «Min kamp»-bøkene hvor Karl Ove Knausgård skriver om seg selv og sin familie, kjæreste og venner, helt nådeløst. Og helt sant. Slik han så det.

Men forskjellen på prosjektene var større enn likhetene. Der Knausgård helt blottstiller navngitte mennesker på sitt svakeste og av og til styggeste, anonymiserer Heivoll hovedpersonen og lager et drama med finstemte nyanser, varme og klokskap som er pakket inn i et stort og skånsomt vemod. Og resultatet er en sjeldent god bok. Den er veldig rystende, samtidig er den veldig stille. Slik kanskje grunntonen er, i dette forfatterskapet som mange er blitt så glade i.

Finsland 2013. Eller sommeren 2014. Nå blir boken kanskje film. Enda en gang skal bygda Finsland bli minnet om dramaet som utspant seg i bygda, enda en gang skal et stort publikum bli kjent med menneskene, kulturen og stemningen der. De rolige skogene. Disen som kommer inn i store skyer fra havet. De nøkterne menneskene som har bebodd de gamle kulturlandskapene, i små og større stuer, langs dovne jorder og stille tjern.

Men Finsland har tatt godt imot romanprosjektene til Gaute Heivoll. Også hans siste bok "Over det kinesiske hav" har hjembygda som scene, der en familie blir verge for flere "åndssvake" og huser dem i nesten 30 år. En bok som handler om morskjærlighet, familierelasjoner og dypest sett – forteller om stor humanisme i et lite og vanlig liv. For poenget er at Finsland ikke er poenget. Det er de store fortellinger som er fortalt gjennom de små. Det universelt menneskelige som man finner – overalt. Nå er det regissører og manusforfattere fra A-laget som jobber med stoffet. Dette kan være en gylden mulighet for å vise fram sørlandsk filmhåndverk og skuespillerkunst. Dette kan bli veldig gøy for mange.

"Før jeg brenner ned" er oversatt til 22 land. Men det må være ekstra stas å bli oversatt til film.