Begge partiene ligger an til å gjøre et bedre valg enn ved siste kommunevalg. Men Frp har tradisjonelt hatt dårlig stayerevne i kommunevalgene de siste ukene fram mot valgdagen, så det knytter en særlig spenning til partiets innsats på valgkampens oppløpsside.
Tydeligere enn tidligere viser dagens målinger i de to fylkene at den politiske sosiologien er ganske forskjellig i øst og vest. Politisk er «Sørlandet» en heterogen enhet, der fylkene avviker fra hverandre når det gjelder partipreferanser og dermed også verdigrunnlaget blant velgerne.
Et av de mer påfallende trekk i så måte er at KrF er i ferd med å gjenvinne sin tapte posisjon i Vest-Agder, mens partiet fortsatt sliter i østfylket. Det gjenspeiler at de kristne miljøene og den kristne kulturen er mer slitesterk i Jon Lilletuns gamle hjemfylke enn i østfylket, som tradisjonelt har vært mer sekularisert.
Det bekreftes av Aps sterke posisjon og fremgang i Aust-Agder. Partiet nærmer seg 30-tallet, og har distansert sine partifeller i Vest-Agder med åtte prosentpoeng.
Fylkene skiller dermed lag både langs den politiske høyre-venstre-aksen og langs den moralske.
Agder-fylkene har de siste årene også vært Frp-bastioner. «Sydstats-Høyre» var først et begrep knyttet til det mørkeblå Høyre i Agder-fylkene på 80-tallet. Nå kleber det ved Frp i landsdelen, som ved siste stortingsvalg fikk en oppslutning godt over partiets resultat på landsbasis. Ja, i Farsund fikk partiet 37,7 prosent, bare slått av Tjøme.
Og på våre lokale fylkesmålinger etter stortingsvalget har partiet oppnådd 35-36 prosent i begge Agder-fylkene.
Dagens måling viser at Frp i Agder-fylkene nå har ramlet ned på en oppslutning tilsvarende partiets landsnormal. Holder det seg, vil det allikevel gi partiet en historisk høy oppslutning ved et kommunevalg.