Kommunenes Sentralforbund offentliggjorde tidligere i høst sitt forslag om sju regioner. Distriktskommisjonen tallfester ikke hvor mange regioner eller kommuner det skal være i fremtiden, men foreslår at det blir overført betydelig makt fra staten til de nye regionene.
Desentralisering av makt er kjernespørsmålet når det gjelder regiondebatten. Det er også her det store politiske slaget vil stå. Hele regiontanken står og faller med at Stortinget og sentrale myndigheter er villige til å gi fra seg makt. Det har ikke vært Stortingets mest fremtredende trekk det siste hundreåret, og det er ikke tilfeldig at Norge er et av Europas mest sentralistiske land.
Stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland (Ap) fra Vest-Agder uttaler i vår avis i dag at nå må Stortinget vise at det mener alvor og gi fra seg makt til regionene. Tiden vil vise om denne viljen er til stede. NHO-direktør Tine Sundtoft, som er medlem i Distriktskommisjonen, er oppmuntret av Klunglands uttalelser, men tilføyer at hun ikke tar noe for gitt. Vi tror det heller ikke før vi får se det.
Distriktskommisjonen foreslår å overføre betydelige deler av næringspolitikken, helse, utbygging av samferdsel og infrastruktur, miljø, utdanning og kultur til regionene. Tankegangen er at flere beslutninger skal tas nærmest mulig dem de angår. En overføring av sentral makt til regionene slik kommisjonen går inn for, vil vitalisere det politiske liv på lokalt og regionalt plan.
Kommisjonens rapport inneholder kraftig kritikk av de siste regjeringene og Stortinget. Rikspolitikerne får skylden for at distriktspolitikken er kraftig nedprioritert de siste årene, og at sentraliseringen har pågått mer eller mindre kontinuerlig. Så lavt som distriktspolitikken står på den politiske dagsorden, er det all grunn til å frykte for at en historisk desentraliseringsprosess vil kjøre seg fast i Stortinget, når det går opp for våre folkevalgte hvor mye makt de må gi fra seg. Da sitter vi igjen med struktur uten innhold.