Vi erkjenner at det kan være betydelige beløp å spare på å effektivisere driften av våre sykehus. Undersøkelser har vist at effektiviteten varierer påfallende mye mellom sykehusene. Omregnet i kroner taler vi om milliardbeløp dersom vi legger effektiviteten ved de mest effektive sykehusene til grunn.Men sykehussektoren er som et tankskip som trenger tid på å snu. Man kan ikke forvente at effektivitetsgevinster kan hentes ut «over natten» uten at det går ut over beredskap og behandlingstilbud. Sykehusene går inn i 2004 med et underskudd på tre milliarder kroner. Dette beløpet er helseregionene pålagt å dekke inn i løpet av neste år. For Sørlandet sykehus beløper det seg til 180 millioner kroner. Og sykehusledelsen sitter i disse dager og drøfter innsparingstiltak. Dette skaper selvsagt ny uro blant befolkningen i en landsdel som har hatt sykehusnedleggelser og sykehuskonflikter på agendaen i tre tiår. For ikke å tale om usikkerheten blant ansatte som må forberede seg på oppsigelser.Derfor vil det i det minste være ønskelig at sykehusene blir gitt mer tid på å få budsjettene i balanse. Signaler fra Stortinget tyder på at det kan bli aktuelt, og saken ligger derfor i våre folkevalgtes hender.Vi må heller ikke glemme at omstillingene i sykehussektoren ikke bare har en økonomisk, men også en kvalitativ side. Å fordele oppgavene mellom landsdelens sykehus på nytt, vil kunne gi oss en kvalitativt bedre sykehustjeneste. For pasientene må det være viktigere at den behandling de får holder et høyt kvalitativt nivå enn i hvilken by behandlingen gis. Og for en del medisinske spesialiteter er det ikke pasienter nok i landsdelen til å spre den medisinske kompetansen på flere sykehus.Det er regjeringen og Stortinget som har lagt rammene og føringene for omstillingene i sykehussektoren. Derfor virker det noe underlig når stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund fra Aust-Agder, som sitter i helse— og sosialkomiteen på Stortinget og er medlem av helseministerens eget parti, sier til Agderposten at hun vil kjempe mot endringer av status for sykehuset i Arendal så lenge hun sitter på Stortinget. Enten har Stortinget og helseministeren gitt helseregionene fullmakt til å foreta de nødvendige effektiviseringer, eller så får Stortinget overta detaljstyringen selv. I så måte har vi større tiltro til styret i Sørlandet sykehus enn til Woie Duesund.