Mye er endret siden sist. Etter utvildelsen av EU er det indre markedet med ti nye land, dermed har også prisen på inngangsbilletten steget betraktelig. Den europeiske historien skriver seg fort i disse dager, og det er ikke Norge som fører pennen. Gjennom forhandlingene blir vi stadig påminnet om hvor ekstrem situasjonen er i ferd med å bli. Det er lenge siden EU var en frihandelsavtale, slik nei-siden fortsatt fremholder den i sitt verdensbilde. Fjorårets utvidelse er vel så mye et solidaritets— og demokratiseringsprosjekt for å integrere tidligere diktaturer i øst. EU-landene har sagt seg villig til å betale en høy skatt for å gjennoppbygge økonomi, industri, jordbruk og infrastruktur i for lengst utdaterte østblokkland. Slik Marshall-hjelpen gjenreiste Europa etter andre verdenskrig, skal EU gjenreise de gamle Sovjet-statene etter jernteppets fall.Vi har så langt ikke bidratt til dette. For Norge handler EU fortsatt kun om penger. Fra å være en aktiv og internasjonalt søkende og solidarisk nasjon, er vi i denne sammenheng redusert til kremmere. Og vi får trolig som vi fortjener: I tillegg til en skyhøy regning fra Brussel sitter vi igjen med en temmelig tynn symbolpolitikk, der proteksjonismen tvinger oss til å redusere det nye Europa til et spørsmål om debet og kredit i det norske statsbudsjettet.Det norske nei-standpunktet blir stadig mer uthulet. Så er det også stadig færre som holder fast ved det. I løpet av det siste året har vi sett stadig nye grupper endre standpunkt i takt med at EU endrer seg. Den massive nei-fronten i fiskerinæringen er i ferd med å slå sprekker, takket være en ekspansiv oppdrettsnæring som ser annerledes på EU enn den tradisjonelle fiserkinæringen. Men også i de mest rotekte nei-områdene på de rike bygdene i det indre Østlandet, er det nå flertall for medlemskap. Og den siste typiske nei-gruppen som har endret holdning siden 1994, er kvinnene. I en meningsmåling som nylig ble offentliggjort sier et flertall av norske kvinner ja til EU.Det skulle da også bare mangle. Befolkningen i Annerledeslandet er muligens noe skeptiske, men er heldigvis ikke helt på jordet.Det norske utgangspunktet for forhandlingene var nesten pinlig. EU er selvsagt klar over Norges gunstige økonomiske situasjon, og tilgangen til det indre markedet kommer til å bli en kostbar affære denne gangen.I dagens situasjon er det nesten å håpe at EU vinner frem i forhandlingene. Gjør de det kan Norge i praksis like godt bli medlem og få den fullverdige innflytelsen landets næringsliv og befolkning fortjener.