I forrige uke forlot statsminister Ariel Sharon sitt gamle høyreorienterte Likud-parti for å starte opp et nytt sentrumsparti. Bølgene etter dette politiske jordskjelvet har knapt lagt seg før israelsk politikks andre «grand old man», Arbeiderpartiets Shimon Peres, sier takk og farvel til sitt gamle parti.

Men mens Sharon neppe kan mistenkes for personlige motiver for sitt valg, er det få som er i tvil om at nettopp dette er grunnen i Peres' tilfelle. Han klarte ikke å skjule sin bitterhet etter at Arbeiderpartiets velgere overraskende kastet ham som leder i en uravstemning for et par uker siden.

Men nettopp valgnederlag er etter hvert blitt svært så vanlig for Peres. Som Arbeiderparti-leder har han tapt hele fem valg for høyresiden. Derfor har han også fått et taperstempel på seg. Langt inn i sitt tidligere parti.

Da Peres på et partilandsmøte for noen år siden harselerte med dette stempelet, spurte han delegatene: «Ser jeg ut som en taper?» Det ble svært pinlig for den gamle kjempen da en betydelig del av partiets aller mest trofaste svarte «Ja».

Samtidig har Peres blitt det internasjonale samfunns yndling. Hans fredsbudskap blir tatt vel imot både i den vestlige og den moderate del av den arabiske verden. I 1994 fikk han Nobels fredspris, og fremdeles står dørene til de fleste statsledere åpne for ham.

Shimon Peres har vunnet verden, men tapt sitt eget land.

For den jevne israeler stoler ikke på Peres. I innenrikspolitiske forhandlinger har han gang på gang brutt klare løfter med sikte på å oppnå politiske posisjoner. Hans forhandlinger på 1980— tallet med ytterliggående religiøse partier for å bli statsminister er beryktet langt inn i eget parti.

Derfor har han heller ikke folkets tillit når det kommer til forhandlinger med palestinerne. Meningsmålinger viser at et flertall av israelerne ønsker fred med sitt nabofolk, og at de er villige til å gi opp betydelige deler av Vestbredden for å få dette til. Men de er ikke villige til gi Peres ansvaret for å gjennomføre denne politikken, selv om det er han som fremfor noen annen har stått som eksponent for den.

Nå har Peres varslet at han på en eller annen måte vil støtte Sharons nye sentrumsparti. Dette kan bli et tveegget sverd for den sittende statsministeren. Med Peres på laget vil Sharons nye parti få større politisk tyngde, også internasjonalt. Men neppe mange nye stemmer.