Så ille var det for noen år siden at Kristiansand pådro seg stempel for å ha en fattigskole.

Rådmannens presentasjon av årets budsjettforslag ble også møtt med klagerop. Lederen for Kommunalt Foreldreutvalg advarte mot at byen var på vei tilbake til fattigskolen om forslaget ble vedtatt. Det politiske flertallet tok hensyn til protestene, og skolen slapp unna med mindre kutt enn det rådmannen foreslo.

En reportasje vi brakte i avisen i går kan tyde på at den økonomiske armoden i skolen ikke lenger er slik den males ut i forbindelse med budsjettpresentasjonen. De fleste skolene går med betydelige overskudd. For noen dreier det seg om millionbeløp. Det rimer dårlig med den svartmalingen av situasjonen vi er blitt vant til.

En del av overskuddet brukes på å sende hele lærerkollegier til personalseminarer eller kurs i utlandet. 24 av 36 grunnskoler har denne praksisen. Reisemålene er Kanariøyene, ferieparadiser i Middelhavet og europeiske storbyer. Vi er redd denne type prioritering av ressursene kan komme til å straffe seg for skolen.

Rektorer har ikke uventet rustet seg med en lang rekke argumenter for å forsvare en slik bruk av skattebetalernes penger. Det handler om teambygging, sosiale relasjoner og faglig påfyll. Spørsmålet er om det er mulig å oppnå tilnærmet samme effekt uten å dra til noen av de mest populære feriemålene rundt om i Europa.

Satsingsområdene i kristiansandskolen er lese— og skriveopplæring og matematikk. Konferanser og kurs arrangeres jevnlig forskjellige steder i landet med vekt på nettopp disse fagfeltene. Her er det kunnskap å hente, men er det slik at dette nedprioriteres til fordel for utenlandsturer?

Med bakgrunn i all turbulensen som har vært omkring skoleøkonomien, virker turene provoserende. For skolene går det på troverdigheten løs. Det nytter ikke å skyve elevene foran seg og klage på knappe ressurser i det ene øyeblikket, for i det neste å bruke store beløp på utenlandsopphold for lærerne.

Klasser må dele bøker med hverandre og det kreves egenandeler for leirskole og skolemateriell. Det bevilges for lite til oppfølging av svake elever. Hvis skolene først går med overskudd, må det finnes andre utfordringer å bruke penger på enn utenlandsturer for de ansatte. Er det ikke det, bør politikerne vurdere om skolene har for romslige budsjetter.