Utgangspunktet for aktiviteten ved Stiftelsen Arkivet er å bruke erfaringene fra 2. verdenskrig til aktivt fredsarbeid i moderne tid. Tanken er at dersom samtiden forstår fortiden, står vi bedre rustet for fremtiden. For å være en ressurs innen dette området skal siftelsen samle verdifullt materiale fra krigens dager, parallelt med å innhente kompetanse og skape aktivitet knyttet til konflikthåndtering i dag.At disse to grunnsteinene i driften nå er på kollisjonskurs gir et usedvanlig dårlig signal. Sakspapirer som Fædrelandsvennen har fått tilgang til tyder på at Stiftelsen Arkivet selv trenger opplæring i dialog og konflikthåndtering. Uenighetene står mellom styret og den daglige ledelsen på den ene siden, og Institutt for Diaolog og Konflikthåndtering (IDK) på den andre. IDK føler seg overkjørt og tilsidesatt i arbeidet med å planlegge Arkivets fremtid. De har fått redusert sin virksomhet. I tillegg er deres aktive referansegruppe nedlagt. Styreleder Sigurd Verdal og administrerende direktør Kjetil Anthonsen mener på sin side at miljøet rundt IDK legger seg opp i deler av driften de ikke har noe med, og at arbeidet med dialog og konflikthåndtering må tåle mindre ressurser i en tid med stram økonomi. Dette er en prioritering IDK er kraftig uenige i. De frykter at den nye kursen vil redusere Stiftelsen Arkivet fra å være en aktiv samtidsaktør til å bli en ren krigsutstilling. Instituttleder Liv Mørland har sagt opp sin stilling, delvis i protest mot utviklingen.Dypest sett handler denne konflikten om stiftelsens sjel. Skal Arkivet være et krigsmonument over en svunnen tid, eller et fredsmonument for en moderne tid? Det er her konflikten ligger. Uansett hva konklusjonen blir, er måten konflikten har blitt håndtert på under enhver kritikk. Og det er sterkt beklagelig at Stiftelsen Arkivets øverste organ, Rådet, ikke har grepet inn. Der sitter ressurssterke personer som Grete Faremo, Tore Austad, Sylfest Lomheim, Aud Blattmann og Petter Benestad. De har lenge vært klar over konflikten mellom Arkivets to hovedsatsningsområder uten å foreta seg noe. Å redusere IDKs rolle er dramatisk i forhold til de intensjoner som ligger bak Stiftelsen Arkivet. Derfor er det helt avgjørende at styrets leder Grete Faremo tar et initiativ til å gjenomgå hva som er organisasjonens mandat. Dersom dagens ledelse ønsker å styrke museumsdriften på bekostning av Institutt for Dialog og Konfliktløsning bør det ikke skje uten at dette er en villet utvikling fra Rådets side. Slik vi oppfatter det, er man nå i ferd med å fjerne den ene grunnpilaren i Arkivets arbeid. En så drastisk omdreining av stiftelsens virksomhet kan ikke den daglige ledelsen foreta seg, om det er aldri så trange tider. Ledelsens håndtering av denne saken tyder så langt på at de ikke selv forstår de grunnleggende prinsippene bak idéene de er satt til å forvalte.