Hun hadde henvendt seg til både til politi og krisesenter, men ingen klarte å gi henne den beskyttelsen hun trengte.Under rettssaken, som nå pågår i Kristiansand tingrett, nekter den tyrkiske eksmannen for at det brutale mordet var et æresdrap. Men saken har likevel klare paralleller til drapet på svenske Fadime som rystet Sverige tidligere i år. Begge kvinnene valgte å bryte familietradisjonen og følge kjærligheten, og begge ble drept av menn fra sin opprinnelige kultur som ikke tolererte deres valg. Rettssaken som nå pågår i Kristiansand tinghus er en påminnelse om viktigheten av å holde liv i det engasjementet disse sakene vakte i oss da de ble kjent.Denne saken er for viktig til at vi kan tillate oss å glemme den til neste tragedie åpenbarer seg i det offentlig rom. Da er det nemlig allerede for sent.Media har gjort en solid innsats for å sette søkelyset på kulturelt betinget vold og lemlestelse av innvandrerkvinner. Nå er det de folkevalgtes oppgave å følge opp folkets engasjementet med handling.Kristiansand kommune bør sikre mulighetene for et godt samspill mellom de som har vært utsatt for vold og de som skal hindre vold, de som har makt og de som har kunnskap. For denne saken er også en påminnelse om at støtteapparat og krisesentre må sikres økonomisk og at politiet må tilføres ekspertise og kunnskap til bedre å kunne håndtere mishandlingssaker i fremtiden. 27 år gamle Kucuk leverte et notat til politiet som beskrev hvordan ektemannen hadde truet henne. Det skjedde tre dager før hun ble drept. Ifølge tiltalen har også eksmannen utøvd vold og kommet med drapstrusler gjennom flere år i tillegg til at han nektet å flytte fra kvinnen, til tross for rettslig besøksforbud. Noen burde grepet inn, men truslene fikk fortsette. Helt til ektemannen gjorde alvor av dem og drepte sin 15 år yngre kone.Saken er tragisk, men dessverre ikke unik.Også norske kvinner opplever å føle seg rettsløse stilt overfor voldelige partnere. Noen får hjelp til å leve på flukt og med skjult identitet, men mange opplever fortsatt at terskelen for å få nødvendig støtte er uoverkommelig høy. Så lenge samfunnet ikke prioriterer denne gruppen nødstilte borgere, vil vi stadig lese i avisen om kvinner som blir mishandlet til døde og drept. Og det er ikke lystig lesning.