Landbruksminister Lars Sponheim har lagt seg til en ganske spesiell atferd, som rett ofte påkaller oppgitt hoderystende undring. Det gjelder ikke bare i spørsmålet om boplikt i skjærgården på Sørlandet eller i beskrivelsen av landsmenn som drar til Sverige for å handle billig kjøtt og sprit, og som landbruksministeren har funnet det for godt å omtale som «Harry», eller utsagn om at han tjener så godt at han ikke behøver å bekymre seg over norske matvarepriser. Den siste tildragelsen som faller inn under kategorien politisk litt tvilsomme, og høyst diskutable, er hans ja takk til gourmetmiddagen hos Stein Erik «Rimi» Hagen.Personen Lars Sponheim må selvfølgelig kunne spise middag med hvem som helst som måtte finne på å by ham på slikt, selv om menyen aldri så mye måtte inneholde både nystekt geitekilling og sjøtungefilet og annet som måtte falle i smak hos vertskap og gjest.Det betenkelige består i at denne gangen var det landbruksministeren som var gjest og som lot seg varte opp av landets mektigste aktør i dagligvarebransjen. Det er intet som forbyr en slik seanse, selvfølgelig ikke. Det er ikke der det ligger. Det går mer på samrøret mellom statsråden som har landbruk og matvarer som sitt ansvarsområde og landets største private kapitalist på den samme arena. Verten, Rimi-Hagen, ønsket ikke bare å by sine gjester noe kulinarisk velsmakende denne kvelden. Han ønsket også å diskutere primærnæringene med fremstående representanter fra landbruk og fiskeri. Hva kan vi gjøre for å få et større utvalg av norske varer, større variasjon og bedre kvalitet på varene, var blant de ting som skulle drøftes rundt bordet. Viktige tema, uten tvil. Men er det i et lukket selskap i stua til Rimi-Hagen slike spørsmål skal drøftes og besvares? Vi synes nok at det er et ikke lite snev av «Harry» over en landbruksminister som gir seg ut på et slikt opplegg. Da har vi langt mer sans for Kjell Inge Røkke som takket nei til å analysere fiskerinæringen under slike betingelser. Og det selv om fiskerens nei i dette tilfellet sannsynligvis bunnet mer i ren uvilje mot verten enn i prinsipielle betraktninger.Nå er det ikke vår mening å antyde at Lars Sponheim har solgt sin politiske sjel for noen biter med grillet geitekilling eller en klatt sjøtunge. Heller ikke at dette etterpåskens måltid legger uheldige føringer for hans embetshandlinger. Men likevel, det har noe med integritet og troverdighet å gjøre. Så selv om vi håper hvelden bekom Lars «Harry» Sponheim vel, så bidro ikke dette til å styrke hans politisk anseelse.