Antakelig pågår denne virksomheten allerede i Norge, antar både islamekspert Kari Vogt og direktør for Domstoladministrasjonen i Norge, Tor Langbach.
Verken her eller i andre europeiske land har integreringen av mennesker med muslimsk bakgrunn vært særlig vellykket, og det er uklokt å innføre ordninger som øker segregeringen mellom etniske og religiøse grupper. Tvert imot, trengs det en bevisst politikk for å bygge ned avstanden mellom muslimer og etniske nordmenn. I tider med økonomisk usikkerhet som Europa nå preges av, ser vi hvordan et land som Nederland raskt er på vei bort fra sin liberale holdning til innvandrere og er i ferd med å få en betydelig mer kritisk og reservert holdning. Slikt bærer i seg muligheter for en sprengkraft som ikke bør få utvikle seg.
Men den viktigste grunnen til ikke å tillate opprettelsen av shariaråd i Norge, er at vi ikke kan ha to parallelle lovsystemer i landet. På norsk territorium skal kun norsk lov gjelde, og alle som flytter hit må følge den og må innordne seg vårt lands rettssystem. Vi kan ikke la det utvikle seg én lov for muslimer og en for alle andre i Norge.
Spesielt ugunstig vil det være med shariaråd ettersom mange imamer importeres fra utlandet uten forutgående kjennskap til norsk kultur og lovgivning. Da kunne en risikert å få «rettsavgjørelser» på kollisjonskurs med det norske samfunnets.
Særlig uheldig ville det være for dem som stiller svakest i sharialovgivningen, kvinnene. Mange av dem vil kunne føle seg presset til å godta langt dårligere ordninger, som skjevdeling av formue til menns fordel, enn de ville oppnådd etter norsk lov.
Derimot er det ingen ting til hinder for at muslimske trossamfunn utvikler råd for konflikthåndtering.